GJENNOMBRUDDSTENKING

© Tekst og grafikk: Stein Tore Nybrodahl.

"Vi vet ikke en milliondel av en prosent av noe som helst".
Thomas Alva Edison.

Våre mentale modeller setter begrensninger i hva vi selv oppfatter som mulig og ikke mulig. Det er bare gjennom et bestemt trossystem (våre mentale modeller) at vi kan gjøre denne vurderingen. Dette kan også ses i sammenheng med tid og rom. (Stoffet omkring gjennombruddstenking er bygget på materiale fra James D. Miljokovic).

FIGUR 6: Hvordan vårt trossystem (våre mentale modeller) påvirker hva som vi oppfatter som mulig og umulig.

FIGUR 7: Hvordan dette henger sammen med tid og rom.

For eksempel var en reise til månen umulig så lenge vi ikke visste hvordan vårt solsystem var bygd opp, hva månen virkelig var, og samtidig hadde en mental modell om jorda var flat. Dette medførte at menneskeheten i årtusener anså en slik reise som umulig. Men etterhvert som tiden gikk og kunnskapen økte, ble snart det umulige mulig.

For ethvert menneske har det å vite og ikke vite 4 dimensjoner:

* Det jeg vet at jeg vet. (Ex. Jeg vet jeg kjenner mitt eget telefonnummer).

* Det jeg vet at jeg ikke vet.. (Ex. Jeg vet jeg ikke har kunnskaper i kirurgi).

* Det jeg ikke vet at jeg vet ("Slumrende" viten. Viten som ligger der uten at jeg er klar over det, og som kan forfriskes. Eksempelvis glemte språkkunnskaper).

* Det jeg ikke vet at jeg ikke vet (Ting jeg ikke kjenner til og ikke vet noe om).

Dette kan settes sammen i en matrise:

FIGUR 8: Vet/ vet ikke- matrisen.

Hvis du ser nærmere på alternativ fire (ikke vet at jeg ikke vet) ser du at dette inneholder en dobbel benektning. Som tidligere nevnt liker ikke hjernen å arbeide med benektelser. Hvis vi sier til oss selv at noe er umulig, vil det være totalt håpløst for oss å oppnå dette. Løsningen på å gjøre det umulige mulig, er å fokusere på løsningen. Et eksempel: Tenk deg at noen sier til deg at at om 5 år vil verdens lengste hopp på ski overskride 300 meter. Du vil kunne si at dette er umulig, eller du kan fokusere på hvordan dette kan oppnås: Hva må til for at dette skal være mulig? Eksempelvis nye bakker, nye treningsmetoder, ny mental trening mv.

Vi kan med sikkerhet hevde at vi aldri vil bli like "intelligente" som våre tippoldeforeldre målt i tilgjengelig kunnskap. De hadde en vesentlig mindre mengde kunnskap og informasjon og forholde seg til, og dermed ble deres relative kjennskap til den totale tilgjengelige viten langt større en hva vi har muligheten til i dag. Dette gjør at området vet ikke at jeg ikke vet er stadig voksende. I dette området ligger også utfordringen hos oss som mennesker: Gjennombruddstenking med henblikk på hva som er mulig og umulig ut fra våre egne mentale modeller.

FIGUR 9: Potensialet i å arbeide med det jeg ikke vet at jeg ikke vet.

Hvis det er noe du virkelig ønsker å oppnå skal du være bevisst på hva kraften i et løfte kan gjøre for deg. Tenk på hvor mye mer forpliktende et mål vil være hvis du knytter et løfte til det. Et eksempel: Innen 1. Januar skal jeg veie 85 kg. Hvis jeg ikke når dette skal jeg spandere sydentur på hele familien. Dette gjør du selvsagt kjent for dine nærmeste. Eller bedriftslederen som bekjentgjør for sine ansatte at de vil få en weekendtur med partner til England hvis de oppnår et gitt resultat ved årets slutt. Kraften i gode løfter kan være et godt hjelpemiddel til å arbeide med hva som naturlig oppfattes som umulig.

Venstrespalte	Toppen av siden	Gode åpningslinjer