BRUKEN AV VÅRE SANSEKANALER - VAK

© Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Sansekanalene er vår input-kilde for informasjon, og vi trenger i enhver sammenheng en eller annen form for input før vi kan lære noe. Vi kan ta inn informasjon visuelt (syn), auditivt (hørsel), og kinestetisk (berøring/ følelse). Disse sansekanalene blir benevnt som V, A og K. I tillegg kan vi ta inn informasjon gjennom våre lukt- og smakssanser. Sansene våre er et hendig redskap for hjernen når den hurtig skal klassifisere, koble og bearbeide informasjon.

Det som er viktig å vite er at vi som mennesker har ulike preferanser for hvilke sansekanaler vi foretrekker å benytte. Alle har vi en individuell prioritetsrekkefølge på våre V-A-K-preferanser. Noen mennesker foretrekker å se ting (visuell preferanse). For en slik person kan det være den rene tortur å sitte å kun høre på et ferdigskrevet foredrag som varer i en time. Det kommer ingen input som vedkommende kan se, og han eller hun tvinges dermed over på den auditive sansekanalen hvor preferansen og ferdigheten til å ta inn informasjon og lære kan være langt dårligere.

Andre mennesker har en auditiv førstepreferanse og lærer best når de kan høre. For en person med auditiv preferanse vil det være en tung innlæring å bli fortalt at han eller hun skal følge med på en demonstrasjon av hvordan en ting gjøres uten at noen verbal forklaring blir gitt i tillegg.

Mennesker med kinestetisk 1. preferanse er ofte de som blir dårligst tilgodesett når det gjelder å legge forholdene til rette for å ta inn informasjon. Veldig mye informasjon foregår på visuell og auditiv sansekanal i vår hverdag. Undersøkelser har vist at de som ikke klarer seg spesielt godt på skolen har overvekt på kinestetisk 1. preferanse.

Felles for alle preferansene er at vår evne til å ta inn input og holde konsentrasjonen oppe reduseres betraktelig når vi ikke får ta inn informasjon via vår 1. preferanse.

Videre kan V-A-K sorteres i opplevelser på ytre og indre bane. Visuelt ytre er det vi ser med øynene, og hvordan vi omskaper dette til mentale bilder og skaper forståelse av dette i vår egen hjerne. Videre er vi på visuell ytre bane når vi leser. Visuell indre bane er når vi henter frem bilder fra vårt billedarkiv i hjernen, f.eks. når vi henter frem og kan "se" et bilde inne i hodet av en person vi kjenner uten å se vedkommende. Vi er på visuell indre bane når vi dagdrømmer og fantaserer.

Auditiv ytre bane er det vi hører gjennom hørselsansen og når vi snakker høyt til oss selv eller andre. Auditiv indre bane er når vi resonnerer og snakker med oss selv uten å snakke høyt. Sistnevnte kan være fra det helt enkle når du sier til deg selv "Nå var du flink", eller lange og innfløkte tankerekker hvor du resonnerer og analyserer deg frem via ditt indre språk. Som mennesker sier vi både positive og negative ting til oss selv på vårt indre språk, men det er stor forskjell på hvor mye som er positivt og negativt. Tenk etter: Er du en person som gir deg selv flest positive meldinger ("skryter" av deg selv) eller gir du flest negative ("skjenner" på deg selv)?

Kinestetiske ytre bane (taktil sans) er når vi berører og kjenner på saker og ting. Via praktisk å gjøre, eksperimentere og selv prøve ut skjer det læring. Kinestetisk ytre er typisk når vi bruker hendene våre. Kinestetisk indre er når vi bruker våre følelser og egen intuisjon.

For å oppnå en sterkere læring bør du kombinere alle de tre sansekanalene. Hvis du både ser, hører og berører - føler oppnår du en sterk innlæringssituasjon som bidrar til at hjernen lagrer på flere submodaliteter, noe som igjen forsterker innlæringssituasjonen.

Som leder bør du også være bevisst på dette når du skal presentere noe eller skape en læringssituasjon eller et læringsrom. Du bør planlegge aktivitetene slik at du gir deltakerne muligheten for å ta inn informasjon på alle de tre sansekanalene. Dette medfører et større utbytte for samtlige ettersom det gir dem valgfrihet til å benytte sin prioriterte sansekanal, samtidig som input forsterkes på flere kanaler samtidig. Dette gjelder også i kommunikasjonssituasjoner en til en.

Lytter du til hvilke ord en person benytter når han snakker til deg vil du kunne få en indikasjon på vedkommendes sansepreferanser. Bruker han eller hun mange ord knyttet til synskanalen som f.eks. å se, ha fokus, se i perspektiv, omtaler farger og snakke i bilder ol. er det stor sannsynlighet for at du står overfor en person med visuell preferanse. Bruker vedkommende derimot ord som høre, lytte og beskriver ulike lyder osv. kan du regne med du har med en auditiv preferanse å gjøre. Ord som kjenne, føle, beskrive berøring og konsistens osv. indikerer er kinestetisk preferanse.

Ved å se på øyeposisjoner og pustemønster kan du også få en indikasjon på sanse-preferansenes prioritetsrekkefølge (først og fremst 1. prioritet):

Øyeposisjoner og sansepreferanser:

På samme måte kan en se på pustemønsteret. En person som puster langt oppe i brystet eller skulderregionen indikerer visuell preferanse (se etter bevegelse). En person som puster med brystet indikerer auditiv preferanse, mens en som puster med magen indikerer kinestetisk preferanse. Det viktige er å se etter hvor bevegelsene i kroppen er ikke om vedkommende puster med magen eller ei.

HJERNENS LAGRING PÅ SUBMODALITETER

Hjernen lagrer informasjon og minner på noe vi kaller submodaliteter. Som tidligere beskrevet er noe av hjernens fremste egenskaper å lynraskt gjenkjenne, sammenligne og finne mønster i den store mengden informasjon og sanseinntrykk som vi til enhver tid bombarderes med. For at den skal kunne operere på denne måten må den lagre informasjonen på en slik måte at den er lett å sortere og finne frem i. Det gjør den ved aktiv bruk av sansene våre.

Spør en gruppe mennesker hva de forbinder med ordet jul og du vil få et mangfold av svar. Noen vil si at de ser for seg et vinterlandskap, et julepyntet hjem, barna i julestas som går rundt juletreet osv. Andre vil høre sølvguttene synge julen inn eller familien som synger julesanger. Noen vil svare at jul er en følelse av fred, familielykke eller følelsen av å bry seg om familie og nære venner, mens andre vil erindre smaken av lutefisk, juleribbe eller pinnekjøtt. Noen vil til og med forbinde jul med lukt, f.eks. lukten av et renvasket hus med grønnsåpe eller duften av juletreet.

Assosiasjonene til jul kan være mange, og de er individuelle fra person til person. Overfor er det gjengitt hvordan assosiasjonene til begrepet jul er lagret på ulike submodaliteter gjennom vår visuelle sans (noen «ser» jul), auditive sans (noen «hører» jul), kinestetiske sans (noen «føler» jul), vår smakssans (noen «smaker» jul), og vår luktesans (noen «lukter» jul). Alt etter hvem du spør har de begrepet jul lagret i sin egen hjerne på flere ulike submodaliteter, dvs. de er lagret gjennom ulik bruk av de fem sansene våre. Submodalitetene ligger lagret i en «rekkefølge» i samme «arkiv», gradert etter intensiteten i hjernens oppfattelse.

Vår prioriterte sanserekkefølge vil derfor påvirke hvordan vi foretrekker å lagre informasjon og minner i hjernen. En person med visuell preferanse vil lagre mye av informasjon i hjernen som bilder (i sitt visuelle arkiv). En person med auditiv preferanse vil på samme foretrekke å lagre gjennom lyder. Likevel er det viktig å bemerke at alle mennesker lagrer informasjon og erindringer via samtlige av våre fem sanser. Ethvert sanseinntrykk vi mottar vil dermed sorteres i hjernen og gis mening via våre lagrede submodaliteter. Når vi f.eks. lukter røyk vil mange av oss tenke fare og koble til mulighetene for brann.

Lagring på hver enkelt submodalitet kan ha ulik form. En visuell lagring kan for eks. være i farger eller i sort-hvitt, den kan være et frosset bilde eller en filmsekvens, den kan være fjernt eller nært. En auditiv lagring kan variere på volumnivå, tempo, rytme, og tonehøyde. Kinestetiske submodaliteter (følelser) kan variere på hvor de er lokalisert i kroppen, temperatur (varm eller kald), intensitet (sterk eller svak), og vibrasjoner. En liste over slike submodaliteter er gjengitt på side x.

RAMMER FOR SANSEBASERT TRENING.

Trening av sansekanalene (og spesielt de vi ikke har preferanse for å benytte) kan skje på mange måter. Å gå en tur ut i naturen for seg selv uten å prate og deretter dele sine sanseinntrykk med andre i etterkant er ofte en lærerik opplevelse. Hva så du, hva hørte du, og hva kjente du? Luktet du noe? Denne opplevelsen vil ofte være ulik avhengig av dine sansepreferanser, men også i hvilken grad du selv er sanseskarp. Noen kan fortelle om et vell av sanseinntrykk etter en slik tur, mens andre knapt har fått med seg noen sanseinntrykk. Dette sier noe om sanseskarpheten til hver enkelt, og hvordan sansene benyttes. Ofte er dette en kraftig opplevelse for mange på manglende sanseskarphet.

Ved å blokkere en av sansekanalene kan en lettere oppleve hva dette betyr for en. En øvelse er å sitte i par, hvor den ene får beskjed om at han er blind. Deretter skal vedkommende for motparten beskrive rommet de sitter i, hvilke klær motparten har på seg, utsikten fra vinduet eller lignende. Her finnes et utall av variasjoner på hva som kan beskrives. Alternativt kan motparten beskrive noe for den som er blind, f.eks. hjemmet sitt, et sted han/ hun har besøkt, stedet de er på osv. Dette er opplevelsesbasert trening av visuell sansekanal som kan gi mange aha-opplevelser.

Trening av auditiv kanal kan også gjøres i par. Den ene lukker øynene og den andre lager lyder som det gjettes på. Dette kan varieres med å endre avstand og retning slik at den som lytter må ta stilling til endringer i lyden. Et annet alternativ er at to personer lager nesten identiske lyder (f.eks. at begge klapper) og deretter stopper den ene. Vedkommende som lytter skal finne ut hvem som stopper, å etterpå beskrive hvordan han eller hun kan høre forskjellen på lydene mellom de to personene. Et tredje alternativ er å lytte til musikk, og etterpå gjenfortelle hva vedkommende hørte.

Trening av kinestetisk kanal kan gjøres ved at en er «blind» og får tildelt ting han skal beskrive overflaten og konsistensen på. Et annet alternativ er å sette en person fremfor "den blinde" og han skal deretter ta på vedkommende og beskrive hans utseende etter beste evne. Et tredje alternativ er at to personer berører "den blinde", f.eks. tar på skulder, stryker med finger, dytter lett til skulderen hans. Deretter skal vedkommende på bakgrunn av den kinestetiske berøringen skille de to personenes berøringer fra hverandre. Kinestetisk informasjon tar lenger tid for hjernen å bearbeide en visuelle og auditive sanseinntrykk.

Barn med kinestetisk 1.preferanse opplever ofte problemer i skolen, fordi innlæring og informasjon ikke er tilpasset deres prioriterte sansekanal. De har et behov for å røre på seg og ta på saker og ting, men hva er det ofte som skjer? De får beskjed om å sitte stille og forholde seg rolig mens læreren visuelt eller auditivt gir dem informasjon på en kanal hvor de ikke har sin 1.preferanse. En vesentlig andel av de som gjør det dårlig og slutter på skolen har kinestetisk preferanse. Det samme gjelder personer som havner på skråplanet i samfunnet. Barn og voksne som har kinestetisk 1. preferanse har ofte et anstrengt forhold til læring, ettersom deres tidligere erfaringer med en feil innlæringsstrategi som ikke passer dem har tatt fra dem læringsgleden.

Personlige egenskaper	Toppen av siden	Musikk