HVORDAN FYSISKE OMGIVELSER OG INDIVIDUELLE PREFERANSER PÅVIRKER INNLÆRING.

© Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Hver og en av oss har en individuell innlærings-, tenke- og arbeidsstil som er like individuell og personlig som våre fingeravtrykk. Til nå har ikke samfunn, arbeidsliv og skole satt fokus på disse individuelle forskjellene. Det ligger derfor et potensiale til å forbedre innlæring og den enkeltes daglige arbeids- og livssituasjon med bakgrunn i individuell ulikhet og utnyttelsen av dette.

Ulikhet er en kilde til menneskelig rikdom og et stort ressurspotensiale. Men ofte har vi en tradisjon for å se etter likheter fremfor ulikhet. Å arbeide med ulikhet innenfor personlige egenskaper og preferanser krever både selvinnsikt og åpenhet for at andre mennesker er forskjellige fra oss selv.

Innlæringsstil kan defineres som hvordan en person konsentrerer seg, tar inn, bearbeider og «lagrer» ny og kompleks informasjon. Arbeidsstil inneholder i tillegg vedlikehold av det vi allerede kan og vår tenkestil for å benytte dette. I arbeidet med å skape en lærende organisasjon vil kunnskap om innlærings- og arbeidsstiler være av avgjørende betydning for å oppnå gode resultater.

Her beskrives innlærings- og arbeidsstiler med fokus på personlige innlærings- og arbeidspreferanser, samt ulike preferanser til de fysiske omgivelsene for å oppnå god læring. Dette tar sitt utgangspunkt i hjerneforskning av Rita & Kenneth Dunn og Barbara Prashnig. Utgangspunktet for denne forskningen i USA var hvorfor enkelte ungdommer var tapere på skolen, mens de opptrådte som ressurssterke og intelligente bandeledere ute på gaten. Begrepet «streetwise» ble brukt om disse ungdommene, som ikke fungerte i klasserommet, men var «vinnerne» i sitt eget miljø. Mye av forklaringen lå i at de hadde innlærings- og arbeidsstiler som ikke passet med skolens, mens de gjorde det godt når de fikk arbeide på egne premisser. Dermed startet et omfattende forskningsarbeide på å kartlegge hvilke faktorer som skilte oss i våre preferanser for innlæring og arbeide.

Rita Dunn sier det så fortreffelig: «Det finnes ingen innlæringsvanskeligheter, det finnes bare undervisningsvanskeligheter. Mennesker kan praktisk talt lære seg alt når de undervises etter metoder og teknikker som stemmer overens med deres innlæringsstil».

Med bakgrunn i dette kan vi stille et besnærende spørsmål: Er det lærende menneske en utdøende art? Og videre: Har negative erfaringer fra skole, eksamener, og prøver hvor vi blir vurdert som mer eller mindre dyktige tatt knekken på den viljen til å lære som vi i så stor grad var i besittelse av som barn? For mange har begrepet læring fått en negativ klang, ut fra de opplevelsene vi har hatt gjennom oppveksten og ved våre egne arbeidserfaringer. Derfor ligger det en utfordring i å skape et positivt forhold til læring hos flest mulig mennesker i en organisasjon. Det å skape en lærende kultur hvor livslang læring står i fokus vil være en av lederens viktigste oppgaver i tiden fremover. Klarer en leder dette er han på god vei mot å skape den lærende organisasjon. Utfordringen ligger i å gjenskape det lekende og lærende menneske.

Dunns & Prashnig utarbeidet en arbeidsstilanalyse som vi her gjengir noe forenklet i 5 hoveddimensjoner:

1. Dominans av Høyre/ venstre hjernehalvdel-dominans

2. Sansepreferanser. Preferanser for bruk av visuell, auditiv og kinestetisk sansekanal (VAK)

3. Fysiske behov ved innlæring

4. Fysiske omgivelser som påvirker læring

5. Sosiale orientering. I hvilke sosiale grupperinger fungerer mennesker best?

Ettersom høyre og venstre hjernehalvdel og sansepreferansene (VAK) og er beskrevet under egne valg er de ikke beskrevet her.

Høyre - venstre hjernehalvdel, sansepreferanser og fysiske behov og (punkt 1, 2 og 3) er for en stor del fysiologisk betinget, og endrer seg ikke så mye gjennom livsløpet. Preferanser overfor de fysiske omgivelsene og sosial orientering (punkt 4, og 5) endrer seg derimot i større grad over tid.

Bevegelse: Noen mennesker har et behov for å røre seg når de arbeider, lærer eller konsentrerer seg. Andre foretrekker å sitte stille og være stasjonær. Som leder bør du være klar over dette behovet når du holder møter eller har gruppen din samlet i andre sammenhenger. Gi en kort informasjon om individuelle behov når det gjelder å bevege seg eller sitte stille, og gi en oppfordring til at alle som har lyst til å reise seg, strekke seg eller ta en tur rundt i rommet gjør dette ved behov. La det bli en vane at de som ønsker å bevege seg kan gjøre dette uten at det oppfattes som forstyrrende for de som sitter stille.

Tenk på hvordan skolen sosialiserer oss som individer i en klasseromsituasjon hvor alle får beskjed om å sitte stille og ikke prate uten av de rekker opp hånden. Eller på arbeidsplassen og i møterommet hvor bevegelse tradisjonelt blir sett på som forstyrrende og lite taktfullt. For barn og voksne med behov for bevegelse er slike situasjoner vanskelige å forholde seg til, noe som medfører konsentrasjonssvikt og redusert innlæringskapasitet.

Inntak. Noen mennesker ønsker å spise, tygge eller drikke (må ha munnstimulans) når de lærer, arbeider eller konsentrer seg. Andre oppfatter dette som distraherende. Personer kan også ofte ha en kombinasjon av kinestetisk sansekanal (berøring) og behov for munnstimulans. Dette vises f.eks. ved at de biter negler, biter på pennen, fingrer omkring munnen mv. Dette ses tydelig når noe fenger dem eller når de skal konsentrere seg. Da går hendene opp til munnen på en eller annen måte. Røykere har ofte et tilvent hjernebehov for munnstimulans. Hvis de skal slutte å røyke må de ha noe annet i munnen.

Elever og studenter som spiser matpakken ved undervisningen eller barn som tygger tyggegummi i timen har tradisjonelt blitt sett på som en uting. Forskningen til Dunns og Prashnig viser imidlertid at dette kan være et fysisk behov som er helt naturlig når de skal konsentrere seg og lære. Hvordan er det med deg selv? Foretrekker du og ha noe å spise og drikke når du skal arbeide, lære og konsentrere deg? (Dette vil spesielt komme til syne i hjemmesituasjonen hvor du har disse mulighetene i langt større grad enn på jobb).

Tidspunkt på dagen. Mennesker har ulike preferanser for hvilket tidspunkt på døgnet de foretrekker å lære og arbeide. Dette gjelder også evnen til å konsentrere seg og være produktiv. Inn under dette kan det også være naturlig å bemerke at vårt naturlige behov for søvn varierer sterkt fra person til person. Hvis du selv har lite behov for søvn skal du være klar over at andre kan ha et langt større behov, og ta hensyn til dette. Som leder bør du være klar over at den optimale tiden å arbeide på for deg selv ikke trenger å være den samme for dine medarbeidere. Rådet blir derfor å vise hensyn til dette.

 HVORDAN DE FYSISKE OMGIVELSENE PÅVIRKER LÆRING :

Lyd. Noen mennesker foretrekker lyd omkring seg når de skal lære eller arbeide, mens andre foretrekker fullstendig stillhet. I vår vestlige kultur har vi en tradisjon som sier at innlæring skjer best ved stillhet og konsentrasjon. Spør du imidlertid skoleelever vil 90% foretrekke en eller annen form for lyd. Dette blir et paradoks når 90% av lærerne foretrekker stillhet. Tenk bare på hvordan lesesalene fungerer i dagens høyskolesystem, hvis kun 10% av studentene foretrekker fullstendig stillhet i omgivelsene rundt seg når de skal konsentrere seg. Tenk på hvordan du som leder kan løse dette problemet i egen gruppe når du står overfor personer med ulik preferanse for stillhet og lyd. Hva foretrekker du selv?

Lys: Noen foretrekker sterkt lys mens andre foretrekker svakt lys når de skal lære eller arbeide. Kraftig lys kan stimulere hjernen til noen mennesker slik at de blir overaktive. Sterkt fluorescerende lys kan videre bidra til fysisk sykdom og redusert effektivitet hos mennesker som har en preferanse for svakt lys. På den annen side kan for dårlig lys irritere og redusere produktiviteten hos mennesker som ønsker seg mye lys. I Sverige er det gjort undersøkelser som viser at de som arbeider uten naturlig lys er oftere syke, får hodepine, har problemer på jobben, har dårligere trivsel mm. Personer med venstre-hjernedominans har en preferanse for mye lys, mens personer med høyre-hjernedominans ofte foretrekker mindre lys.

Temperatur: Noen arbeider og lærer mest effektivt når de har det varmt, andre når de har det kaldt. Flere av oss må svette eller fryse litt for å lære og arbeide effektivt. Generelt sett ønsker kvinner å ha det varmere enn menn. Dette medfører ofte at par har ulike preferanser. Tenk etter hvorvidt du og din partner har ulike ønsker for temperaturen på soverommet, i stua ol. Foreldre kler også ofte på barn etter egen preferanse. Dette kan bli helt feil hvis barnet ikke har samme preferanse som den voksne.

Miljø - design: Noen mennesker foretrekker en formell møblering av kontoret med kontorstol og ryddig skrivebord, mens andre foretrekker en uformell møblering av arbeidsplassen. Dette kan også dreie seg om møterommet eller arbeidsstedet ditt hjemme. Foretrekker du en myk eller en hard stol? En formell eller uformell møbeldesign? Ofte vil andre bestemme dette for deg. Foretrekker du å legge føttene på bordet, ligge å lese, og ha en uformell innredning på kontoret ditt er dette indikasjoner på at du foretrekker et uformelt miljø - design. Ofte kan du få en indikasjon på egen eller andres preferanse ved å se hvordan du velger i en hjemmesituasjon. (Dette kan også lære deg mye om dine barns preferanse).

Når det her snakkes om preferanser for sosiale arbeidsrelasjoner er det viktig å huske at dette dreier seg om naturlige forskjeller, og at det ikke er noe som er riktig eller galt.

Ensom. Noen mennesker arbeider og lærer best alene.

Par. Noen foretrekker å arbeide og lære sammen i par (to og to).

Kollegaer. Noen foretrekker å arbeide sammen med sine arbeidskollegaer, og foretrekker et godt kollegialt og sosialt miljø for å arbeide og lære på en god måte.

Team. Noen foretrekker å arbeide i team.

Styring. Noen mennesker ønsker å bli fortalt hva de skal gjøre mens andre velger å gjøre tingene på sin egen måte og etter sine egne ideer. Dette er en typisk preferanse som mange studerende strir med etter hvert som skolesystemet pålegger dem en større og større grad av selvstyring. Mange ønsker rett og slett å ha regler og bli fortalt hva de skal gjøre til enhver tid.

Ulikheter i preferanse her er viktig for arbeidslivet, ettersom det ville ha blitt vanskelig hvis alle selv skulle ha bestemt hva de ønsket å gjøre. Likeså ville det oppstå problemer hvis ingen tok rollen med å lede og styre andre.

Kjennskap til disse ulikhetene i innlærings- og arbeidsstiler kan hjelpe deg på flere måter: Det kan bidra til større selvinnsikt og utnyttelse av ditt eget potensiale, bedre time-management av egen hverdag, bedre forståelse og utnyttelse av individuelle forskjeller, forbedre egen og andres produktivitet og effektivitet, bidra til mer effektive møter, bedre utforming av egen og andres arbeidsplass, og til sist: Bedre innlæring hos deg selv og i din egen enhet.

7 intelligenser	Toppen av siden	Personlige egenskaper