BRUK AV BEVEGELSE.

© Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Kinestetisk intelligens er en av de 7 intelligensene. Læring forsterkes derfor når også denne intelligensen tas med i innlæringsprosessen. Forskning har videre vist at når noen av kroppens naturlige utviklingstrinn ikke får utvikle seg, reduseres vår evne til å bruke våre 7 intelligenser. Årsakene til at kroppens sansemotorikk ikke er i orden kan være at kroppens utvikling har godt for fort eller ikke har fått muligheter til å utvikle seg som barn. Dette kan være tilfelle med dagens oppvoksende generasjon som tilbringer mye tid med lite bevegelse foran TV og PC. Det kan også være at denne sansemotorikken har vært i orden hos oss som barn, men har forfalt på grunn av manglende bevegelse i oppveksten. Manglende sansemotorikk angir hos ethvert menneske et stort potensiale for å utvikle de 7 intelligensene. Sansemotorisk trening er derfor en hurtig måte å trene opp intelligensene på.

En god øvelse for sansemotorisk trening er KRABC (krabbing). Øvelsen går kort og godt ut på å krabbe som vi gjorde når vi var små barn, men med sakte bevegelser. (Her gjelder det ikke å komme seg hurtigst mulig frem!). KRACB trener det indre muskellag i kroppen. Reglene for KRABC er enkle:

 1. Krabb diagonalt med motsatt hånd og kne. Kneet og hånden skal løftes 3-5 cm. over bakken.

2. Krabbingen skal være bakhjulsdrevet, dvs. at hovedvekten - initiativet skal ligge på bakparten (ben og bekken).
    Når du har riktig stilling skal du kunne løfte begge hender samtidig uten å falle forover.

3. Svai i ryggen. Både hodet og baken skal opp. Du skal kunne se rett fremover uten å se opp.

4. Pust og krabb langsomt med korte steg.

Andre typiske eksempler på øvelser knyttet til bevegelse er crossøvelser, ulike strekkøvelser og spinnøvelser (strekke ut hendene og rotere rundt i ring som et helikopter). Husk at ditt eget pustemønster også er den enkleste form for bevegelse.

Crossøvelser tar sikte på å integrere høyre og venstre hjernehalvdel. De går ut på å gjøre ulike høyre/ venstre-øvelser med kroppen, f.eks. slå høyre hånd på venstre kne/ hæl og motsatt. Varierer og skift. Det finnes et utall varianter av denne høyre-venstre-koplingen. Bruk fantasien! Slike øvelser er fine å ta før en skal starte kreative prosesser. Spinnøvelsene tar sikte på å øve balanse og sentrering av kroppen. Strekkøvelser kan være å strekke ut armene og bevege dem i store sirkler, store rolige vridninger, henge og strekke mv.

Bevegelse forsterker som sagt innlæringen. Bevegelse kobler og integrerer også høyre- og venstrehjernehalvdelen, og våre tre hjerner: reptilhjernen, omsorgshjernen og corpus colossum. Bevegelse integrerer videre hode og kropp, hjerne og hjerte, noe som bidrar til en helhetlig læring.

En annen form for bevegelse er kinestetisk arbeide. Dette er rolige bevegelser som tar sikte på å trene det indre muskellag, dvs. de korte musklene som binder sammen skjelett- og muskelstruktur. Kinestetisk arbeide går ut på å bevege hode, over- og underkropp, hender og føtter i rolige bevegelser. Dette kan gjøres som bevegelse i en kroppsdel, rotasjoner (i sirkel), diagonaler (høyre/ venstre), og kryssbevegelser. Dette skjer mens den som beveges puster langsomt og rolig, og sier ifra hvis det blir ubehagelig (innenfor komfortable grenser). Trening av vårt indre muskellag går ofte på bekostning av trening av det ytre muskellag, dvs. de store musklene som trenes ved løping, styrke- og vekttrening. Når du ser en japaner som står nesten stille på et ben i en park i Japan, skal du vite at han gjennomfører et eget program med sakte bevegelser for å trene sitt indre muskellag. Kinestetisk arbeide hjelper til med å integrere læring i kroppen, noe som bidrar til sterkere læring.

Rundt om på kroppen har vi ulike energiknapper som setter energiforløpet i kroppen vår i gang. Energien løper gjennom våre kroppsmeridianer som går i store åttetall i hodet, i overkroppen og i føttene. Stengte energibaner kan skape store problemer for kroppen vår.

KOBLING AV MUSIKK OG BEVEGELSE.

Musikk og bevegelse kan hver for seg bidra til økt læring avhengig av de individuelle læringspreferansene til de som deltar. Kobler du dem derimot sammen slik at du har bevegelse sammen med musikken er du sikrere på å fange opp flere læringspreferanser, og sammen er de en meget sterk kombinasjon for å oppnå god læring.

Ved å koble musikk og bevegelse får vi tilgang til mellomhjernen (det limbiske systemet) ved at musikken ofte er en motorvei til våre følelser (som ligger i mellomhjernen). Benytter en musikk som har takt som vår egen hjerterytme får vi direkte kontakt mot nervesystemet vårt som styres av reptilhjernen. (Kropp og musikk flyter sammen til «ett»). Dermed har musikken sammen med bevegelse gitt oss en kobling med en hel hjerne, hvor både reptil-, mellom- og storhjernen fungerer sammen og skaper et optimalt forhold for læring.

En undervisningsseanse kan for eksempel bygges opp ved at du underviser teori samtidig som lav musikk står på i bakgrunnen, og etterpå gjennomfører du noen bevegelsesøvelser mens du repeterer og relaterer øvelsene til stoffet du har gjennomgått. (Musikken kan også godt stå på mens du gjør dette). En annen vri er å ta teorien først, og deretter benytte musikk og bevegelse sammen etterpå. Muligheten for kombinasjoner er mange og spennende.

Spesielt innenfor programmer for såkalt accelerated learning er bruken av musikk og bevegelse utbredt. Ved å bruke blant annet disse teknikkene oppnår man i accelerated learning-programmer en vesentlig hurtigere innlæring, hvor deltakerne husker mere, og oppnår vesentlig bedre resultater på langt kortere tid. Bedre kjennskap til hvordan en selv lærer og kunnskapen omkring lær å lære er vesentlige årsaker til dette. Denne undervisningsmetodikken har blant annet blitt meget populær blant studenter og skoleelever i USA, Australia og New Zealand.

HJERNEKART OVER BEVEGELSE:

Musikk	Toppen av siden	Hjernekart