Seks nøkkelprinsipper for kvalitet

1. Skill tydelig mellom idegenerering og evaluering
2. Test antagelsene dine
3. Unngå vanetenkning
4. Forsøk å se ting i et nytt perspektiv
5. Minimer negativ tenkning
6. Vis risikovilje og aksepter at det er lov å gjøre feil

1. Skill tydelig mellom idegenerering og evaluering

Dette er kanskje kreativitetens viktigste nøkkelprinsipp. Idegenerering og evaluering fungerer som to motpoler. Idegenerering handler om kreativ (divergerende) tenkning; om å ha vide grenser og komme opp med så mange ideer som mulig. Det handler om å tenke nytt, annerledes og «ut av boksen». Ut av det vanvittige dukker kanskje den geniale ideen opp. Evaluering er derimot evaluerende (konvergerende) tenkning; her kobler vi inn realismen og konsentrerer oss om målet vi ønsker å oppnå, og starter å vurdere de ulike ideene ut fra gitte kriterier for hva som vi tror vil gi et godt eller dårlig resultat. Dette kan enten gjøres via analytisk/ logisk tenkning eller en mer følelsesmessig vurdering. Deretter selekterer vi og velger blant ideene inntil vi sitter igjen med dem vi selv mener er best. Barn er flinke med kreativ tenkning ettersom de har mye fantasi og har lett for å komme opp med mange ideer, men de mangler ofte vurderingsevne. Voksne er flinkere med evaluerende tenkning ettersom de (som oftest) er flinkere til å vurdere hva som er gjennomførbart, samtidig som de mangler barns fantasi.
 
Dyktige problemløsere har forstått at det er langt mer effektivt å skille disse to aktivitetene når de skal komme opp med kreative ideer. De konsentrerer seg først om å komme opp med de kreative ideene, for å så å evaluere dem. Den mer gjennomsnittlige problemløser gjør dette på en mer sekvensiell måte: Hans eller hennes arbeidsmetode er ofte ide - evaluere - ide - evaluere osv. Og dermed blandes idegenerering og evalueringsprosessen. De fleste klarer ikke å forlate en ide før den er gjennomanalysert på alle tenkelige måter. Dermed ender de opp med et begrenset antall ideer som analyseres fullstendig ihjel. Dette er dessverre også den foretrukne og innarbeidede arbeidsmetoden for de fleste av oss. Og den fungerer veldig bra i mange tilfeller... Bare ikke når vi skal være kreative og komme opp med mange nye gode ideer! En annen mindre ønskelig spinoff-effekt av evaluerende (konvergerende) tenkning er at den ofte skaper et negativt klima som gjør at deltakerne unnlater å komme med kreative ideer.

Den beste måten å starte enhver idegenereringsprosess på - både som enkeltperson og som gruppe - er å huske at alle kreative ideer skal frem før man starter med evalueringen. Utsett dermed den kritiske tenkningen til alle gode ideer er kommet på bordet.

2. Test antagelsene dine

Å teste sine egne antagelser er sannsynligvis det nest viktigste prinsippet når det gjelder kreativitet. Vi oppfatter, forstår, og tolker inntrykk som igjen påvirker våre vurderinger av det som skjer rundt oss basert på våre egne subjektive referanserammer. (Mentale forståelsesmodeller – våre tidligere erfaringer - som vi har lagret oppe i vårt eget hode). Forestill deg eksempelvis to personer som ser en vakker rose. Den ene kobler umiddelbart dette inntrykket til kjærlighet og en positiv følelse, mens den andre kobler det til en nylig begravelse og dertil sorg og død. Begge ser det samme, men gjør to vidt forskjellige tolkninger basert på sine subjektive mentale tankemodeller og individuelle tankegods. Vi har også noen godt innarbeidede automatiserte tankemodeller og responser som påvirker hvordan vi tolker nye inntrykk og ideer.

De fleste av oss har nok opplevd å sitte i et møte der gode løsningsforslag eller kreative ideer blir effektivt skutt ned av en eller flere av møtedeltakere før de i det hele tatt har blitt vurdert. Dette kan være ganske så irriterende og ødeleggende på veien mot å finne en god løsning. Dessverre er dette bare en naturlig del av hvordan hjernens funksjon. Medarbeidere som raskt skyter ned en god ide gjør at det som oftest ikke i vond mening. De kobler bare tidligere negative erfaringer til at dette ikke vil lykkes, og sier klart ifra at dette er prøvd før og vil ikke fungere. Gjennom en vanlig arbeidsdag tar vi hundrevis av store og små beslutninger. De skjer ofte automatisert på bakgrunn av våre tidligere erfaringer og generelle holdninger. De er i de fleste tilfeller til stor hjelp og effektiviserer hverdagen vår. Bare ikke når det kommer til kreativitet. Da gjelder det å koble ut denne autopiloten og åpne opp for å se ting i et annerledes lys fra nye innfallsvinkler. Vi må kort og godt trene oss i å teste våre egne innlærte antagelser.

Hvorfor tolker enkeltpersoner ofte nye ideer som meningsløse og ikke gjennomførbare? Er det på bakgrunn av tidligere negative erfaringer? Er det fordi de ikke liker vedkommende som kommer med ideen? Eller fordi de ikke liker endring? Dette er nærmest et umulig spørsmål å svare på når det gjelder andre mennesker, men du kan starte med deg selv. Hva er det som utløser en negativ respons hos deg hvis noen kommer med en ny ide? Vet du med sikkerhet at den ikke vil fungere? Fortjener den at du gir den en sjanse? I svært mange tilfeller vil svaret være ja! Også i en gruppesetting kan det være til stor hjelp at du stiller et åpent spørsmål om det er riktig å skyte ned en ide før dere i hele tatt har vurdert den. Det kan få gruppen til å tenke seg om og skape et bedre klima for idegenerering. Som regel vil du finne flere andre som er enige med deg i at man skal gi gode ideer en sjanse, men som ikke tør løfte stemmen fordi en person med stor autoritet eller en bombastisk konklusjon har erklært at dette ikke vil fungere.
 
Så hvordan tester man antagelser på en best mulig måte? Albert Einstein hadde en god tilnærming: «Still en masse spørsmål omkring et hvilket som helst problem som du forsøker å løse. Desto flere spørsmål du stiller, desto bedre vil du forstå selve problemet». Her er spørreordene eller våre «syv gode hjelpere» nyttige. Ved å bruke spørreordene hva, hvem, hvor, hvilken, hvorfor, hvordan og når - kan vi ha en åpen tilnærming til problemet og søke forståelse på en mer effektiv måte. Hvem er kundene? Hvem er konkurrentene? Hvor kan vi gjøre forbedringer? Hvor skal vi satse? Still en masse spørsmål så vil du forstå problemstillingen bedre. Og dermed også oppnå en mer kreativt innsikt i hvordan forbedringer kan gjøres.

3. Unngå vanetenkning

Fold armene dine og tenk etter hvilken arm du har ytterst. Gjør et forsøk på å legge den andre armen ut og kjenn hvor ubekvemt det sannsynligvis føles. Fold hendene dine og se etter hvilken tommel som ligger øverst. Prøv å deretter det samme med den andre tommelen på topp. Det kjennes ikke bra ut. Dette er gode eksempler på vanetenkning. Vi har alle godt innøvde og automatiserte atferds- trekk som hjelper oss til å forenkle en kompleks hverdag. Vi kan ikke tenke på hvilken tommel som skal ligge øverst hver gang vi folder hendene. Det ville gitt oss en ekstremt krevende hverdag. Men i visse situasjoner bør vi utfordre oss selv på vår vanetenkning. Og kreativt arbeide er et slikt område. Det kan være tøft og ubehagelig å utfordre sine egne tankemodeller, men av og til er det eneste farbare vei for å komme videre.

Når man står overfor et problem som skal løses er det helt normalt å tenke på hvordan man har løst lignende situasjoner tidligere. Evnen til å raskt koble på tidligere erfaringer er en styrke mange har, men samtidig en akilleshæl for å kunne tenke nytt. Det handler om å åpne opp og se nye muligheter i ofte kjente situasjoner. Test deg selv med denne øvelsen: Tegn et bilde av armbåndsuret du har på armen uten å se på det. Hvor mange ganger har du sett på denne klokka? Tusenvis av ganger? Og er du i stand til å gjengi den? Sannsynligvis ikke. Mange vil tegne tall og elementer som ikke engang finnes. Dette er et godt eksempel på hvordan vi selekterer detaljer (tiden klokka viser) og unnlater å fokusere på andre (klokkens utsende). Fokuserer du på helheten eller alle detaljene i en problemstilling? Ser du det store bildet eller drukner du i detaljenes hav?

Bevisstgjøringen på å unngå vanetenkning er noe du kan arbeide med på egen hånd. Dette kan du gjøre ved å hele tiden utfordre deg selv på hvorvidt du «går på allerede kjente stier», og hvorvidt du til enhver tid utfordrer din egen erfaringsbakgrunn. I et gruppearbeid kan du som prosessleder starte med å utfordre gruppen til å unngå vanetenkning og tenke «ut av boksen» i starten av samlingen, eller som deltaker kan du utfordre gruppen når du opplever at vanetenkning blokkerer for kreativ tenkning i løpet av selve prosessen.

 4.  Forsøk å se ting i et nytt perspektiv

For å komme opp med noe nytt, må vi se ting på en ny måte. Eksempelvis kan dette være ting vi tidligere har oversett ved et problem eller en løsning, eller ved at vi kombinerer ting som vi tidligere ikke har sett i sammenheng. Ordtaket at «det er intet nytt under solen» er gjeldende her. Det er uhyre sjelden en kreativ ide ikke bygger på tidligere hendelser eller kunnskap. La oss ta to eksempler: De fleste kjenner til historien om Archimedes som hoppet ut av badekaret og sprang naken rundt i gatene mens han ropte «Eureka, eureka!». Bakgrunnen for denne sære oppførselen var at han ved sitt siste bad hadde oppdaget at (kropps)masse erstattet en lik mengde vann, og denne innsikten gjorde at han kunne se ting i et nytt perspektiv og benytte denne kunnskapen til å avgjøre om en gjenstand var av rent gull eller kun var gullbelagt. (Og dermed kunne beregne volumet av en gjenstand og sammenligne dette med den kjente egenvekten av gull). Archimedes hadde utallige ganger tatt et bad, men inntil da hadde han oversett erkjennelsen av hva som skjedde når han senket seg ned i badekaret og hvordan denne innsikten kunne overføres til hans løsning av problemet med å klassifisere gull.

En lignende historie fra nyere tid er 3M-ingeniøren Art Fry som fant opp Post-it-lappene. Som kormedlem i den lokale kirken trengte han en liten papirbit for å markere de ulike notepartiturene, og da han ved en feiltakelse kom til å ta litt mislykket lim som hans kollega Spencer Silver hadde lagt på en av disse papirbitene, var en nåtidens mest praktiske nyvinninger en realitet. I dette tilfellet ble en forkastet limsubstans som kom i berøring med papir en fantastisk kombinasjon som ledet frem til en ufattelig salgssuksess for 3M. 

Det er stor forskjell på hvor lett mennesker klarer å se kreative koblinger som bidrar til ny innsikt. Ofte havner vi så langt nede i detaljene at vi «ikke klarer å se skogen for bare trær». Å dukke ned i detaljene gir oss ofte en bedre forståelse av problemet, og problemer må forstås for å kunne løses. Men for mye dybdeforståelse kan også medføre at vi mister det overordnede bildet, og ikke ser helheten i problemstillingen. Så oppsummert: For mange detaljer gjør ofte at man mister oversikten over det store helhetsbildet. Løsningen ligger i å se tingene i et nytt perspektiv. Og som en eminent hjelp til dette har du i denne boken mange øvelser som kan hjelpe deg under kapitlene grunn-leggende idegenerering, bruk av ulike stimuli, kombinasjonsøvelser og kreative gruppeprosesser.

5. Minimer negativ tenkning

Det ligger i menneskets natur å ha en kritisk innstilling og evaluere ting. Faktisk kunne dette for våre forfedre være en livsviktig egenskap for overlevelse. Allerede når vi er barn starter innlæringen med å analysere ting samtidig som vi lærer oss å ta kritiske standpunkt og ha egne meninger. Vi blir etter hvert ganske så gode på dette området. Alt for gode i enkelte situasjoner. Hva er normalt din første reaksjon når noen kommer med en ny ide? Utbryter du umiddelbart «for en god ide!», eller blir du sittende stille og automatisk analysere forslaget for å finne svake sider og argumenter for at dette ikke vil fungere? Mest sannsynlig det siste. De fleste mennesker er forhåndsprogrammert med en «nei, dette går ikke funksjon». Vi blir lært opp til først å analysere, argumentere og kritisere, og dernest tenke på hvorvidt det vi nettopp gjorde egentlig var så smart.
 
La oss eksemplifisere dette med en liten gruppeøvelse i negativ tenkning: Start med å finne frem en litt utradisjonell løsning på et problem og presenter det for gruppen. Be dem bruke 5 minutter å skrive ned hva som gjør at denne løsningen ikke vil fungere (negativ tenkning). Deretter viser du frem listen under (en generell liste over «ide-drepere»), og ser om det finnes ting på deltakernes liste som ikke er dekket av denne listen. I de aller fleste tilfeller vil det komme frem at argumentasjonen for hvorfor ideen/forslaget ikke vil fungere er temmelig generell og standardisert, men unntak av sak-spesifikke forhold. Her er «ide-dreper»-listen i all sin negative sjarm:

- Problemet vårt er annerledes
- Dette har vi forsøkt før
- Vi har ikke nok tid
- Vi har ikke nok ressurser
- Bedriften/ enheten vår er for liten for dette
- Vi har alltid gjort det på den gamle måten, og dette fungerer bra. Hvorfor endre?
- Dette er en upraktisk måte å gjøre ting på
- Løsningen er forut for sin tid/ vi er ikke klare for dette enda
- Løsningen er gammeldags
- Vi kan ikke «lære gamle sirkushester å trave»
- Forslaget vil kreve alt for store investeringer/ det blir for dyrt
- Det vil aldri gi en positiv gevinst/ bli lønnsomt
- Ideen er for radikal - den er ikke gjennomførbar
- Dette er nesten det samme som vi gjør i dag
- Det ser bra ut på papiret, men det vil ikke fungere i praksis
- Forslaget vil ødelegge våre profesjonelle standarder
- Styret vil ikke gå god for/ godkjenne dette
- Dette er utenfor vårt/ mitt ansvarsområde
- Dette er i konflikt med vår strategi/ policy

Deretter snur du på flisa og ber deltakerne lage en liste med positive ting omkring ideen. Mest sannsynlig vil du se at dette er langt vanskeligere, og at det vil komme opp langt færre punkter. Dette er en god øvelse som viser at det er langt enklere å komme opp med negative forhold rundt en ide fremfor positive.

Hvordan kan vi så komme oss ut av sporet hvor negativ tenkning dreper gode kreative forslag? Dette er ikke enkelt så enkelt, men her er tre forslag som kan være til hjelp:

Se på nye kreative ideer som uferdige: Kreative ideer er sjelden godt gjennomtenkte forslag. Se derfor på dem som råmateriale som via videre verdiøkning og bearbeiding kan bli til noe bra. Ettersom de er uferdige er de lette å skyte ned på grunn av sin skjøre relasjon mot virkelighetens praktiske verden. Så vær generøs og gi dem en sjanse! La dem få muligheten til å leve i en liten inkubator-prosess, der ideene kan testes ut mot praktisk realisme, videreutvikles og forbedres. Kort sagt: Gi ideen en sjanse til å gro og vise hva den er god for. Se på den som en prototype som skal utvikles til å bli noe stort!

Tren deg selv i å tenke - «hva kan være bra her?» - når du blir presentert for en ny ide: Du bør utfordre deg selv til å komme opp med minst en positiv ting omkring den nye ideen, selv om du ikke liker den i utgangspunktet. Tren deg selv til alltid å gå en ekstra runde for å se etter positive sider ved en ide før du starter å se etter negative. Disse er som nevnt ovenfor langt enklere å finne.
 
Bruk en balansert tilbakemelding når du gir feedback på en ny ide: Start alltid med en positiv tilbakemelding om hva du liker med ideen, hvordan du tror den kan være til nytte, eller hvordan den eventuelt kan videreutvikles til å bidra til å løse problemet dere står overfor. Når du har gitt positiv feedback kan du ta for deg de negative sidene. Hvilke svakheter du ser med ideen, hva du ikke liker, og hva du tror du utfordringene vil være for at den skal fungere. En slik balansert tilbakemelding dreper ikke klimaet for å komme med gode ideer, samtidig som den gir andre deltakere muligheten til å se saken fra både en positiv og negativ side.

6. Vis risikovilje og aksepter at det er lov å gjøre feil

Det skulle være unødvendig å si at kreativ tenkning innebærer en viss grad av risiko. Å gjøre ting på nye og uprøvde måter innebærer en kalkulert risiko for å mislykkes. Men det er også slik at i en utviklingsprosess for å gjøre ting smartere, ligger det et element i at man må godta at det gjøres feil. Og det er greit å gjøre feil så lenge man lærer av det. Nettopp denne ideologien har vært grunnfjellet til de fleste store fremskritt vi har vært vitne til i menneskets evolusjon. Henry Ford sa det på en god måte: «En feil er en mulighet til å starte på nytt, bare med et litt mer intelligent utgangspunkt». Tenk hvor mange mislykkede forsøk Thomas Edison hadde før han endelig fikk glødelampen til å fungere. Eller antall forsøk Alexander Graham Bell måtte gjøre før han hadde en prototyp av en telefon. Poenget ved kreativ tenkning er å ta en kalkulert og forsvarlig risiko, der man vet at det er en mulighet for at man ikke lykkes eller at det blir feil, men at mulighetene for utvikling og forbedring oppleves som større i helhetsbildet.
  
Dette handler mye om å skape en bedriftskultur og et arbeidsmiljø som fremmer kreativ tenkning og oppfordrer medarbeiderne til hele tiden å tenke nytt og se etter smartere måter å jobbe på. Mye starter med toppledelsen og deres holdning til det lekne og det kreative. Alt fra det fysiske arbeidsmiljøet, måten møter holdes på, synliggjøringen av utvikling og nyskaping, samt penger som brukes på å bli et kreativt og skapende selskap er elementer i en slik kreativ kultur. Ut av dette springer også holdningen om risikovilje, og holdningen til at man må nødvendigvis feile for å komme videre. Utfordringen vil ofte være at kreativ tenkning og utvikling har et langsiktig perspektiv som ofte settes opp mot et kortsiktig driftsperspektiv. Det er en vanvittig stor forskjell på bedrifter som arrangerer et 2-dagers innovasjonsseminar og de som har en velutviklet kultur for kreativ tenkning. For svært mange bedrifter vil det kortsiktige driftsperspektivet alltid vinne, ettersom det er her pengene og lønnsomheten ligger.  Bedrifter som derimot lykkes med å skape en kreativ bedriftskultur evner å balansere det langsiktige og kortsiktige, og aksepterer at ikke alt man gjør blir en suksesshistorie. Derimot kan man se læringen av å mislykkes som like viktig for fremtidig suksess.