Noen innledende tanker omkring kreativitet

Tre
            barn med lysparerSøker vi på nettet på ordet kreativitet, er Wikipedia's definisjon noe av det første som kommer opp: «Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. Kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder. Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker».

Fortsatt litt usikker på hva dette dreier seg om etter denne «heftige» definisjonen? La oss prøve å spise elefanten i litt mindre deler: Norsk institutt for kreativitet deler kreativitetsdefinisjonen i 3 hovedtyper: kreativt resultat, kreative prosesser og kreative opplevelser. La oss se litt på hva de legger i de tre begrepene:

Kreativt resultat: Ordet kreativitet betyr evnen til å skape. De fleste mennesker forbinder kreativitet med en nyhet. Men at noe er nytt er ikke nok til å gjøre det til noe kreativt. Det må også ha en verdi utover det å være nytt. En måte å definere kreativitet på, tar utgangspunkt i noe vi vil kalle et kreativt resultat. Et kreativt resultat kan være et kunstverk, en løsning på et problem eller hva som helst annet som er laget eller utviklet. En måte å definere kreativitet på, er ut fra dette: Evnen til å skape nye og nyttige resultater. Men man trenger ikke å legge for stor vekt på ordet nyttig. Ordet nyttig kan også erstattes med andre betegnelser som vi oppfatter som positive, for eksempel vakkert, hyggelig eller morsomt.

Kreativ prosess: Da man begynte å studere kreativitet nærmere, fant man fort ut at den sikreste måten å nå kreative resultater på, var å prøve å skape kreative prosesser. Mange av de menneskene som ble regnet for kreative, viste seg å arbeide etter spesielle prosesser eller arbeidsmetoder når de skapte sine kreative resultater. Dermed kan man definere kreativitet på en annen: Kreativitet er å være i en skapende prosess. Dette førte på et tidspunkt til at man konsentrerte seg mer om å studere prosessen fremfor resultatene fra prosessen. Man fant etter hvert ut at det var visse kjennetegn som karakteriserte kreative prosesser. Disse kjennetegnene ble så overført til såkalte kreative metoder og teknikker. Ved å følge disse kreative metodene og teknikkene kunne en simulere og stimulere en kreativ prosess. Dette er ofte tilstrekkelig til å gi et kreativt resultat. Slike kreative metoder og teknikker er basert på en forståelse av hva som hemmer og hva som stimulerer kreativiteten. Spillereglene for disse metodene og teknikkene er laget slik at de styrer prosessen utenom det som vanligvis hemmer en prosess. Samtidig sørger de for at vi bruker arbeidsmetoder som fører oss inn i en kreativ arbeidsprosess.

Kreativ opplevelse: Et annet resultat av studiene av kreativitet, var at den kreative prosessen ofte medførte bestemte stemninger eller sinnstilstander. Vi kjenner alle gleden over å ha skapt noe. Det trenger ikke være noe fantastisk nytt og fint, det holder for eksempel med å ha malt en stol i en farge vi selv oppfatter som vellykket. Eller å ha bakt et brød, dekket et bord, reparert en sykkel eller løst en kryssordoppgave. En tredje måte å forstå kreativitet på, er å ta utgangspunktet i den kreative opplevelsen. Denne uttrykkes ofte ved ordet skaperglede. En variant av dette er tilfredsstillelsen ved å ha løst et problem. Den tredje måten å definere kreativitet på, er derfor å definere kreativitet på grunnlag av en indre personlig opplevelse: Kreativitet er det som gir en personlig skaperglede eller gir tilfredsstillelse ved å ha løst en oppgave.


Hva kjennetegner en kreativ person?


Kreativ mannKjenner du noen som du vil kalle kreativ? De fleste av oss gjør nok det. Men hva er felles personlighetstrekk og karakteristika med kreative personer? Vi omtaler kreative fotballspillere som gjør «umulige ting og snakker med ballen» på fotballbanen. Vi snakker om kreative kunstnere som lager kunst vi ikke har sett før. Vi snakker om kreative påfunn når noen arrangerer en fest eller barnebursdag med en ny vri som vi ikke har vært med på før. Men har disse menneskene noen fellestrekk? Forskerne mener at svaret er ja. De har noen felles atferd strekk som peker seg ut. Noen av disse atferds trekkene deler de med andre kreative mennesker, og samlet sett vil disse personlighetstrekkene typisk lage en typisk personprofil for en kreativ person.
I Norge har blant annet Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) gjennom sin enhet for ledelse og organisasjon forsket på hva som kjennetegner kreative mennesker. I en rapport oppsummerer BI syv dimensjoner innenfor den tradisjonelle personlighetstypeteorien som kjennetegner kreative mennesker:

Assosiativ orientering: Kreative personer har fantasi, lekenhet, iderikdom, og en evne til lett å bli oppslukt av ting. De har ofte glidende overganger mellom drøm og virkelighet.
Behov for originalitet: De har en innebygget motstand mot regler og konvensjoner, og til tider en rebellaktig innstilling gjennom et behov for å gjøre noe ingen andre gjør.
Motivasjon: De har et prestasjonsbehov, er målrettet, har en nyhetssøkende innstilling, og er utholdende når de står overfor vanskelige problemstillinger.
Ambisjon: De har ofte et behov for å ha innflytelse, og å få oppmerksomhet og oppnå anerkjennelse fra andre.
Fleksibilitet: De evner å se ulike sider ved en problemstilling, samtidig som de holder alle løsningsmuligheter åpne.
Lav følelsesmessig stabilitet: De er ofte følelsesmessige mennesker som oftere enn andre kan oppleve negative følelser, ha større humørsvingninger og i mange tilfeller ha høy selvtillit.
Lav omgjengelighet: De har en tendens til å være lite omtenksomme overfor andre, egenrådige og kan være over middels opptatt av å finne feil og mangler ved saker og mennesker.

Dette gir nærmest selvfølgelig et nokså sammensatt bilde av kreative mennesker. Og slik må det også være. Det finnes ikke en standardformel for en kreativ person. Faktorene over viser typiske kjennetegn og preferanser hos mennesker vi liker å putte i kategorien "kreativ". Det viktige er at de ikke måler ferdighetene innenfor hvert enkelt område. La oss ta et eksempel: Hvis vi lager en personlighetsprofil for en femåring og en femti år gammel professor, kan det godt være at 5-åringen får en mer typisk kreativ profil. Men det er ikke dermed sagt at femåringen kan løse en bedrifts behov innenfor kreativ produktutvikling.

Når man ser på denne kreative profilen har den det vi vil kalle "negative personlighetstrekk", som rebellaktig innstilling, følelselsmessig turbulens og egenrådighet. Dette kan være viktige poeng for bedrifter som ønsker seg kreative medarbeider eller en kreativ bedriftskultur. Det kommer sannsynlivis ikke uten omkostninger. Kreative mennesker gir mye samtidig som de til tider er krevende å være i hus med.  

Å være kreativ på kommando

LysparerDe aller fleste av oss har nok opplevd at det er vanskelig å være kreativ på kommando. "Nå må du finne en løsning"-teknikken fungerer sjelden spesielt godt når det gjelder nye kreative ideer. Derimot har nok mange opplevd at de gode ideene dukker opp når man aller minst venter det og definitivt ikke når vi forsøker å presse dem frem. Tenk på hva du selv gjør når du trenger å komme opp med gode forslag og tenke nye tanker. De aller fleste av oss vil svare en eller annen form for rekreasjon der vi er alene og kan konsentrere tankene våre og la dem flyte fritt. For min egen del gjelder en lang gåtur hvor jeg kan slappe av og la tankene løpe. For andre er en skitur løsningen. Og da er det bare å nevne i fleng lingende type aktiviteter: fisketur, hagearbeid, strikking, spille et instrument.... You name it! I slike situasjoner er det den underbevisste delen av hjernen som starter å arbeide, og som jevnt og trutt jobber med å skape nevrologiske koblinger som er utgangspunktet for nye kreative ideer. En kjent psykolog sa at alle store oppdagelser enten er gjort på bussen, i senga eller på badet. Alle steder preget av individuell egentid der ingen forstyrrer deg og som gir deg tid til å tenke og reflektere. (Og som kanskje med unntak av bussen også er preget av stillhet). Et av de mest kjente eksemplene på dette er den greske matematikeren Archimedes:

Archimedes fikk i oppgave av en konge å avgjøre hvorvidt en kongekrone inneholdt mer sølv enn gull, og han ble bedt om å lage en metode som kunne påvise dette. Archimedes strevde med denne problemstillingen i flere uker, men fant ingen løsning. Til slutt bestemte han seg for å ta en pause og slappe av med et bad. Mens han satt i badet oppdaget han av badevannet fløt over desto mer han senket seg ned i badekaret. Og plutselig kom en genial løsning til ham: Han skjønte at en ren gullkrone ville erstatte en annen vannmengde enn en krone laget av en legering. Legenden sier at Archimedes ble så opprømt at han sprang naken ut i gatene i byen Syracuse og ropte "Eureka!". (Jeg løste det). Et annet eksempel er Isaac Newton som slappet av under et tre da han fikk et eple i hodet. Han begynte å fundere på hvorfor eplet falt akkurat nedover, og ikke oppover eller til siden. Dette var utgangspunktet for oppdagelsen av tyngdekraften.

Så metoden med å plante en problemstillingen i din egen hjerne, for så å la underbevisstheten jobbe med å finne en løsning vil fungere for de fleste. Men dette krever at du legger fra deg problemet i noen timer, dager eller uker og går i gang med andre oppgaver. Dermed får underbevisstheten muligheten til å starte å bearbeide potensielle løsninger. Desto sterkere du er opptatt av å løse et problem, dest større er sannsynligheten for at underbevisstheten kommer opp med en løsning.