Søker vi på nettet på ordet kreativitet, er
Wikipedia's definisjon noe av det første som kommer opp: «Kreativitet er skapende evne
eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det
å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende
for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i
alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse.
Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og
vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og
markedsføring der utøverne gjennom fantasi og
forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe
originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den
mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er
ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner.
Kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere,
forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en
medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp
gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder.
Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og
fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke
like regelstyrt som mer konservative mennesker».
Fortsatt litt usikker på hva dette dreier seg om etter denne
«heftige» definisjonen? La oss prøve å spise elefanten i litt
mindre deler: Norsk institutt for kreativitet deler
kreativitetsdefinisjonen i 3
hovedtyper: kreativt resultat, kreative
prosesser og kreative opplevelser. La oss se litt på hva de
legger i de tre begrepene:
Kreativt resultat: Ordet
kreativitet betyr evnen til å skape. De fleste mennesker
forbinder kreativitet med en nyhet. Men at noe er nytt er ikke
nok til å gjøre det til noe kreativt. Det må også ha en verdi
utover det å være nytt. En måte å definere kreativitet på, tar
utgangspunkt i noe vi vil kalle et kreativt resultat. Et
kreativt resultat kan være et kunstverk, en løsning på et
problem eller hva som helst annet som er laget eller utviklet.
En måte å definere kreativitet på, er ut fra dette: Evnen
til å skape nye og nyttige resultater. Men man trenger
ikke å legge for stor vekt på ordet nyttig. Ordet nyttig kan
også erstattes med andre betegnelser som vi oppfatter som
positive, for eksempel vakkert, hyggelig eller morsomt.
Kreativ prosess: Da man
begynte å studere kreativitet nærmere, fant man fort ut at den
sikreste måten å nå kreative resultater på, var å prøve å
skape kreative prosesser. Mange av de menneskene som ble
regnet for kreative, viste seg å arbeide etter spesielle
prosesser eller arbeidsmetoder når de skapte sine kreative
resultater. Dermed kan man definere kreativitet på en annen:
Kreativitet er å være i en skapende prosess. Dette førte på et
tidspunkt til at man konsentrerte seg mer om å studere
prosessen fremfor resultatene fra prosessen. Man fant etter
hvert ut at det var visse kjennetegn som karakteriserte
kreative prosesser. Disse kjennetegnene ble så overført til
såkalte kreative metoder og teknikker. Ved å følge disse
kreative metodene og teknikkene kunne en simulere og stimulere
en kreativ prosess. Dette er ofte tilstrekkelig til å gi et
kreativt resultat. Slike kreative metoder og teknikker er
basert på en forståelse av hva som hemmer og hva som
stimulerer kreativiteten. Spillereglene for disse metodene og
teknikkene er laget slik at de styrer prosessen utenom det som
vanligvis hemmer en prosess. Samtidig sørger de for at vi
bruker arbeidsmetoder som fører oss inn i en kreativ
arbeidsprosess.
Kreativ opplevelse: Et
annet resultat av studiene av kreativitet, var at den kreative
prosessen ofte medførte bestemte stemninger eller
sinnstilstander. Vi kjenner alle gleden over å ha skapt noe.
Det trenger ikke være noe fantastisk nytt og fint, det holder
for eksempel med å ha malt en stol i en farge vi selv
oppfatter som vellykket. Eller å ha bakt et brød, dekket et
bord, reparert en sykkel eller løst en kryssordoppgave. En
tredje måte å forstå kreativitet på, er å ta utgangspunktet i
den kreative opplevelsen. Denne uttrykkes ofte ved ordet
skaperglede. En variant av dette er tilfredsstillelsen ved å
ha løst et problem. Den tredje måten å definere kreativitet
på, er derfor å definere kreativitet på grunnlag av en indre
personlig opplevelse: Kreativitet er det som gir en
personlig skaperglede eller gir tilfredsstillelse ved å ha
løst en oppgave.
Hva kjennetegner en kreativ person?
Kjenner du
noen som du vil kalle kreativ? De fleste av oss gjør nok det.
Men hva er felles personlighetstrekk og karakteristika med
kreative personer? Vi omtaler kreative fotballspillere som
gjør «umulige ting og snakker med ballen» på fotballbanen. Vi
snakker om kreative kunstnere som lager kunst vi ikke har sett
før. Vi snakker om kreative påfunn når noen arrangerer en fest
eller barnebursdag med en ny vri som vi ikke har vært med på
før. Men har disse menneskene noen fellestrekk? Forskerne
mener at svaret er ja. De har noen felles atferd strekk som
peker seg ut. Noen av disse atferds trekkene deler de med
andre kreative mennesker, og samlet sett vil disse
personlighetstrekkene typisk lage en typisk personprofil for
en kreativ person.
I Norge har blant annet Bedriftsøkonomisk Institutt (BI)
gjennom sin enhet for ledelse og organisasjon forsket på hva
som kjennetegner kreative mennesker. I en rapport oppsummerer
BI syv dimensjoner innenfor den tradisjonelle
personlighetstypeteorien som kjennetegner kreative mennesker:
Assosiativ orientering: Kreative personer har fantasi,
lekenhet, iderikdom, og en evne til lett å bli oppslukt av
ting. De har ofte glidende overganger mellom drøm og
virkelighet. Behov for originalitet: De har en innebygget motstand
mot regler og konvensjoner, og til tider en rebellaktig
innstilling gjennom et behov for å gjøre noe ingen andre gjør. Motivasjon: De har et prestasjonsbehov, er målrettet,
har en nyhetssøkende innstilling, og er utholdende når de står
overfor vanskelige problemstillinger. Ambisjon: De har ofte et behov for å ha innflytelse, og
å få oppmerksomhet og oppnå anerkjennelse fra andre. Fleksibilitet: De evner å se ulike sider ved en
problemstilling, samtidig som de holder alle
løsningsmuligheter åpne. Lav følelsesmessig stabilitet: De er ofte
følelsesmessige mennesker som oftere enn andre kan oppleve
negative følelser, ha større humørsvingninger og i mange
tilfeller ha høy selvtillit. Lav omgjengelighet: De har en tendens til å være lite
omtenksomme overfor andre, egenrådige og kan være over middels
opptatt av å finne feil og mangler ved saker og mennesker.
Dette gir nærmest selvfølgelig et nokså sammensatt bilde av
kreative mennesker. Og slik må det også være. Det finnes ikke
en standardformel for en kreativ person. Faktorene over viser
typiske kjennetegn og preferanser hos mennesker vi liker å
putte i kategorien "kreativ". Det viktige er at de ikke måler
ferdighetene innenfor hvert enkelt område. La oss ta et
eksempel: Hvis vi lager en personlighetsprofil for en femåring
og en femti år gammel professor, kan det godt være at
5-åringen får en mer typisk kreativ profil. Men det er ikke
dermed sagt at femåringen kan løse en bedrifts behov innenfor
kreativ produktutvikling.
Når man ser på denne kreative profilen har den det vi vil
kalle "negative personlighetstrekk", som rebellaktig
innstilling, følelselsmessig turbulens og egenrådighet. Dette
kan være viktige poeng for bedrifter som ønsker seg kreative
medarbeider eller en kreativ bedriftskultur. Det kommer
sannsynlivis ikke uten omkostninger. Kreative mennesker gir
mye samtidig som de til tider er krevende å være i hus
med. Å være kreativ på kommando
De aller fleste av oss
har nok opplevd at det er vanskelig å være kreativ på
kommando. "Nå må du finne en løsning"-teknikken fungerer
sjelden spesielt godt når det gjelder nye kreative ideer.
Derimot har nok mange opplevd at de gode ideene dukker opp når
man aller minst venter det og definitivt ikke når vi forsøker
å presse dem frem. Tenk på hva du selv gjør når du trenger å
komme opp med gode forslag og tenke nye tanker. De aller
fleste av oss vil svare en eller annen form for rekreasjon der
vi er alene og kan konsentrere tankene våre og la dem flyte
fritt. For min egen del gjelder en lang gåtur hvor jeg kan
slappe av og la tankene løpe. For andre er en skitur
løsningen. Og da er det bare å nevne i fleng lingende type
aktiviteter: fisketur, hagearbeid, strikking, spille et
instrument.... You name it! I slike situasjoner er det den
underbevisste delen av hjernen som starter å arbeide, og som
jevnt og trutt jobber med å skape nevrologiske koblinger som
er utgangspunktet for nye kreative ideer. En kjent psykolog sa
at alle store oppdagelser enten er gjort på bussen, i senga
eller på badet. Alle steder preget av individuell egentid der
ingen forstyrrer deg og som gir deg tid til å tenke og
reflektere. (Og som kanskje med unntak av bussen også er
preget av stillhet). Et av de mest kjente eksemplene på dette
er den greske matematikeren Archimedes:
Archimedes fikk i oppgave av en konge å avgjøre hvorvidt en
kongekrone inneholdt mer sølv enn gull, og han ble bedt om å
lage en metode som kunne påvise dette. Archimedes strevde med
denne problemstillingen i flere uker, men fant ingen løsning.
Til slutt bestemte han seg for å ta en pause og slappe av med
et bad. Mens han satt i badet oppdaget han av badevannet fløt
over desto mer han senket seg ned i badekaret. Og plutselig
kom en genial løsning til ham: Han skjønte at en ren gullkrone
ville erstatte en annen vannmengde enn en krone laget av en
legering. Legenden sier at Archimedes ble så opprømt at han
sprang naken ut i gatene i byen Syracuse og ropte "Eureka!".
(Jeg løste det). Et annet eksempel er Isaac Newton som slappet
av under et tre da han fikk et eple i hodet. Han begynte å
fundere på hvorfor eplet falt akkurat nedover, og ikke oppover
eller til siden. Dette var utgangspunktet for oppdagelsen av
tyngdekraften.
Så metoden med å plante en problemstillingen i din egen
hjerne, for så å la underbevisstheten jobbe med å finne en
løsning vil fungere for de fleste. Men dette krever at du
legger fra deg problemet i noen timer, dager eller uker og går
i gang med andre oppgaver. Dermed får underbevisstheten
muligheten til å starte å bearbeide potensielle løsninger.
Desto sterkere du er opptatt av å løse et problem, dest større
er sannsynligheten for at underbevisstheten kommer opp med en
løsning.