Fiskeben-diagram
Historien vet å fortelle at denne metodikken ble utviklet av
General Motors R&D-direktør Charles Kettering etter at
han i bilens tidlige barndom nesten brakk armen da han
sveivstartet motoren på bilen sin. Noen dager senere døde en
god venn av ham da han utførte samme aktivitet. Da fant han
ut at det var på tide å gjøre noe med problemet. Sint og
nedfor satte han seg ned og laget en liste over ti ting som
måtte løses før biler kunne startes automatisk. Han rangerte
punktene fra den enkleste til den mest komplekse hindringen
for å løse dette problemet, og startet så å løse dem - en av
gangen. Resultatet ble hans første innovasjon, en
selvstarter for bil. Denne fremgangsmåten ble kjent som
fiskeben-diagrammet.
Uttrykket "du ser ikke skogen for bare trær" er kjent
ordtak. Det beskriver en situasjon som blir så kompleks og
uoversiktlig at man ikke klarer å skille detaljene. I mange
tilfeller vil det være slik at en problemstilling virker så
overveldende at vi ikke vet hvor vi skal begynne for å løse
den. Et problem har som oftest flere underliggende
delproblem, og her handler det om å dele, sortere og
prioritere problemstilligen i håndterbare deler. Vi kan
gjerne benytte en annen metafor om at vi kan ikke "sluke en
hel kamel", men vi partere kamelen og spise den i deler -
over tid. Nettopp denne logikken ligger bak et
fiskebens-diagram.
Et fiskebensdiagram er en enkel med effektiv måte å bryte
ned en problemstilling på. Den har følgende steg:
1. Definer problemstillingen/ utfordringen.
2. Identifiser og list opp de viktigste hindringene
man står overfor.
3. Sorter hindringene etter kompleksitet. (Fra
vanskelig til enkel).
4. Lag en vertikal linje som er ryggraden. Skriv
problemstillingen i bunnen av linjen. (I fiskens hale).
5. Tegn horisontale linjer som representerer fiskeben. Fyll
inn en hindring for hvert ben, med den enkleste i halen
(bakerst) og de vanskeligste mot hodet (forrest).
6. Lag arbeidsmål av de horisontale hindringene og
følg opp etterhvert som problemer løses.
Via denne teknikken synliggjøres hindringene, og man kan
lage positive mål for å løse (fjerne) dem. Ved at hindringer
visualiseres skapes en fokus og engasjement for å gjøre noe
med problemene, og målformuleringer gjør det mulig å følge
opp på en konstruktiv måte. Om ønskelig kan det synliggjøres
hvilken ansatt eller enhet som bidrar eller kommer med ideer
til løsning, og kanskje er en liten feiring på sin plass
etterhvert som fiskeben løses og dermed fjernes fra
diagrammet. Poenget er å ikke forsøke å løse alle problemer
på en gang, men ta utfordringene en for en inntil hele
problemstillingen er løst.
Et eksempel på bruk av et fiskebensdiagram på
problemløsning: La oss anta at vi får en utfordring at vi
skal redusere vannforbruket i en by med 20%. Hvordan kan
dette gjøres? Via en innledende brainstorming kommer man
frem til seks områder som bruker mye vann og som kan bidra
til en slik reduksjon:
- Vannforbruk i toaletter
- Dusjer og badekar
- Klesvask
- Bilvask
- Svømmebasseng
- Vanning av plener
Fiskebensdiagrammet blir dermed seende slik ut:
|
|
|
|
|
|