3M -
Bottom-up analyse
Bottom-up-analysen ligner mye på
prioritering, men bygges på en litt mer strukturert måte. Den
egner seg når du trenger å organisere mange informasjonsenheter
(lapper) til en strukturert helhetsoversikt. Dermed vil den være
et naturlig steg videre fra en idegenerering, for å vise hvordan
ulike deler informasjon henger sammen, og hvordan de ulike
informasjonsenhetene relaterer seg til hverandre. Bottom-up
analysen er et godt hjelpemiddel når du er i startfasen av et
problem, og den egner seg generelt godt for planlegging,
undersøkelse, forståelse og løsning av en problemstilling.
La oss ta et eksempel: Du ønsker å finne ut hvordan du kan øke
antallet reisende hos et flyselskap. Ved å samle medarbeidere
fra ulike avdelinger arrangerer du en workshop hvor du starter
med en idegenerering. Problemstillingen defineres som: «Hvordan
kan vi få flere reisende til å fly med First Air?». Du får inn
en masse innspill fra deltakerne gjennom en 3M
idegenereringsprosess. Dermed er du klar for å starte en
bottom-up-analyse.
Fremgangsmåte:
1. Identifiser målet med
oppgaven og tydeliggjør dette for gruppen. (Hvordan få flere til
å reise med First Air?).
2. Deretter gjennomfører du en idegenereringsprosess
der deltakerne gir sine kreative innspill på problemstillingen.
Her kan lappene plasseres hulter til bulter på en arbeidsflate.
3. Lag deretter en ny (og helt ren)
arbeidsflate. Denne arbeidsflaten deler du inn i
loddrette kolonner som er litt bredere enn en 3M-lapp. På toppen
av hver kolonne lager du plass for en overskrift. Du kan også
med fordel ha et «parkeringsområde» for innspill som ikke blir
prioritert, men som er så gode ideer at du vil ha dem med i en
senere prosess. Eller «parkere» innspill som dere ikke kommer
videre med fordi det trenger en beslutning på et høyere nivå
eller ting dere i dag vet det ikke er mulig å gjennomføre.
4. Deretter går deltakerne frem til lappene fra
idegenereringsprosessen og starter å lete etter lapper som er nært relatert med
hverandre. Når de finner lapper som «hører sammen» festes disse
sammen og flyttes over til en av
kolonnene i bottom-up-analysen. Oppgaven er å
gruppere lappene i årsaksforhold og bygge opp en større
forståelse for problemstillingen. Når det gjelder eksemplet med
hvordan man får flere flyreisende kan man tenke seg at pris,
bonusprogram, service om bord og effektive nettløsninger er
undergrupper (kolonner). Dette blir dermed overskriftene på hver
kolonne. Deretter kommer undergrupper av hver kategori som når
det gjelder pris eksempelvis kan være lojalitetsrabatt,
barnemoderasjon og fly 2-for-1 tilbud. Det er selvsagt også lov
å komme opp med nye kreative ideer mens man arbeider med
bottom-up-analysen, og lage nye 3M-lapper under prosessens gang.
5. Når alle lappene er fordelt på kolonnene, skal gruppen komme
opp med en overskrift for hver enkelt
kolonne. Denne skrives på en 3M-lapp i en
særskilt farge og plasseres som en overskrift over hver kolonne.
6. Når overskriften er kommet opp tar gruppen en siste
gjennomgang for å se at sorteringen og inndelingen
gir mening. Noen lapper skal kanskje flyttes
mellom kolonner, eller en kolonne skal kanskje deles i to (ny
kolonne opprettes) fordi den inneholder informasjonselementer
som skiller seg vesentlig fra hverandre, og som gir mer mening i
to forskjellige grupper.