Hovedbilde bøker

Bøker

Bøker betyr mye for meg. Få ting her i livet slår gleden ved å lese en god bok. Og da duger ikke en e-bok. Det skal være en god gammedags hard-copy. Jeg samler på bøker og mener de har en egenverdi i seg selv. En stor bokhylle full av bøker gjør meg bestandig interessert, og forteller mye om eieren. Selv er jeg veldig glad i de som er gode historiefortellere - storytellers som de kalles på engelsk. Man bør kunne lære noe ved å lese en god bok. Jeg har spesielt sansen for historiske romaner. Lite slår vår egen historie, og de som evner og ta tak i historien og skrive gode romaner på bakgrunn av dette har jeg stor sans for. Jeg kan også glede meg med historisk fantasy-litteratur (som listen nedenfor viser), og andre thriller-romaner fra vår egen samtid. Som du vil se er det lite krim på denne listen. Denne sjangeren synes jeg er voldsomt oppskrytt. Hvor mange bøker og variasjoner kan skrives om et og samme tema; drap og hvordan man finner morderen? Alt for mange spør du meg... Mange vil nok beskylde meg for å ha en dårlig og komersiell smak når det gjelder litteratur. Det kan jeg glatt være enig i. Denne listen er laget for de som deler samme leserinteresse sommeg og finner glede i historiske romaner, og som kanskje kan finne tips til nye forfattere og bøker de vil kunne glede seg med. God leselyst! 


George R R Martin's bokserie som er utgangspunktet for "Game of Thrones" er et fantastisk univers. Som i mange andre tilfeller synes jeg bøkene er bedre enn tv-serien, men det skal noe til å filme det denne mannen skriver. Fantasy javel, men kreativiteten og historiefortellingen i "De 7 riker" er imponerende. Persongalleriet i bøkene er enormt; I første bok bruker Martin 17 sider på å forklare de forskjellige slektene som kjemper om makten. (Dette er kanskje den største svakheten med bøkene). Og ingen tar livet av sine helter i større tempo enn George Martin. Han har brukt utrolig lang tid på å skrive bøkene, men det ligger nok mye tankearbeid og langsiktige ideer bak handlingen. Jeg har utrolig stor respekt for forfattere som evner å kreere sitt eget univers på en slik måte som Martin gjør.


Valeri Massimo Manfredi tar her for seg en av de virkelig store erobrerne som satte et solid fotavtrykk etter seg i vår historie. Denne triologien med "Skjebnens sønn"/ "Ammons Spådom"/ "Verdens ende" tar for seg Aleksander den Stores liv. Først gjennom oppveksten i Makedonia, via hans erobringstokter mot Asia, til han dør som relativt ung mann i Persepolis.

Manfredi skriver lett og fengende i disse romanene, som følger den historiske tråden ganske så presist. Samtidig tar Manfredi seg små friheter til å lage en historie som fenger. Disse bøkene anbefales til for de som liger historiske romaner! 


Simon Scarrow tar i denne bokserien oss med for å bli kjent med de to romerske legionærene Cato og Macro som stadig havner i strid og nye eventyr. Det er mange bøker utgitt i denne serien, og her ligger også litt av svakheten; bøkene blir litt for like og Simon Scarrow mangler litt kvalitet for virkelig å nå opp til toppen av det som leveres av forfattere av historiske romaner.

Men Scarrow skriver troverdig. Når han skildrer livet som romersk legionær er det rått og brutalt. Flere av bøkene handler om de romerske legionenes opphold i Brittania (England), og hvordan de med mer eller mindre suksess prøver å innlemme Brittania i det Romerske emperiet.

Ikke forvent deg den helt store litterære opplevelsen i disse bøkene. Scarrow skriver enkelt og rett frem. Sofalektyre når du bare trenger å koble av hjernen...

Steven Saylor har også skrevet mange bøker der handlingen dreier seg om Romerriket og keisertidens Roma. Imperiet er bare en av flere bøker som kretser rundt samme tema. Saylor har en forkjærlighet for Julius Cæsar, og mange av bøkene hans henter handlingen fra denne tidsepoken.

Men han har også skrevet en bok som heter "Roma" som via romanens form på en fremragende måte forteller hvordan "Den Evige Stad" ble til for 2500 år siden. Denne koste jeg meg med.

En ting er sikkert: Saylor besitter historie-kunnskapen om det gamle Roma og og hvordan livet artet seg i det vi til nå kjenner som det største imperiet i historien.

Og med det samme vi er i gang med Romerriket og Cæsar, la oss ta med Conn Igguldens 5-binds historie om samme mann. Og Iggulden er etter min mening langt kvassere enn Saylor til å skrive. På samme måte som Manfredi Massimo maler frem bildet av Aleksander den store skriver Iggulden frodig og levende om Julius Cæsars oppvekst, liv som legionær, og til slutt som keiser i Romerriket.

Det er en fornøyelse å lese bøkene som viser at Iggulden har gort et stort research i historien, samtidig som han evner å fortelle dette på en lett og ledig måte. Her er det mye å lære om intrigene, maktkampene og det gjennomkorrupte Roma. Du kan formelig leve deg inn i livet som må ha vært på den kanskje mest spennende epoken i historien slik vi kjenner den. Anbefales på det varmeste. 


Etter at han var ferdig med serien om Julius Cæsar gikk Conn Iggulden i gang med en serie på 5 bøker om en annen av historiens giganter; Djengis Khan og hans etterfølgere. Han flyttet i en periode til Djengis' Mongolia for å gjøre researh til bøkene og dette gir uttelling.

Disse bøkene føk unna i et visst tempo for min del. Jeg gledet meg til hver ny bok som kom ut. Djengis og Kublai Khan bygde det største emperiet vi kjenner ihistorien, og hvis det ikke hadde vært for et sannsynligvis tilfeldig dødsfall som gjorde at hele mongolhæren trakk seg tilbake for å velge ny leder mens den sto klar til å erobre side del av Europa, er det mulig vi ville snakket mongolsk i dag. Et godt eksempel på at tilfeldigheter har styrt verdenshistorien. TV-serien "Marco Polo" på Netflix tar for seg deler av samme historie. Anbefales!


Conn Igguldens tredje prosjekt med historiske bøker henter han fra sitt eget hjemland England. Denne serien består av 3 bøker, og handlingen er lagt til 1400-tallet der de to engelske adelsfamilieme York og Lancaster kjemper om makten i en 30 år lang borgerkrigslignende tilstand. Navnet rosekrigene stammer fra symbolene til hver familie; en hvit rose for York og en rød rose for Lancaster.

Jeg synes nok rosekrigene ikke helt kommer opp på samme nivå som Igguldens bokserier om Julius Cæsar og Djengis Khan-imperiet. Han har kanskje ikke den samme gode historien å jobbe med her, så det går litt mer på tomgang.

Som en liten fotnote kan nevnes at den dramatiske bryllupsmassakeren - The Red Wedding - I Game of Thrones serien skal være inspirert av en hendelse fra Rosekrigene.

Amerikanske Sam Barone er kanskje den forfatteren av historiske romaner som befinner seg lengst tilbake i tiden. Han har skrevet 6 bind om krigeren Eskkar og slavejenta Trella som er de sentrale skikkelsene når verdens første bystat ser dagens lys i det gamle Mesopotania i tidlig bronsjealder (ca. 3200 år f.kr).

Barone leverer noen omfangsrike bøker som på en interessant måte gir leseren innsikt i en tidsalder vi ikke alt for ofte leser om, og skriver med troverdighet om hvordan noen av verdens første bysamfunn etableres og vokser.

Barone evner kanskje ikke å nå helt opp i eliteklassen når det gjelder de mest fargerike og fengende fortellingene, men det er en troverdig sammenheng mellom hans enkle språkføring og den primitive hverdagen han beskriver i sine bøker.

Etter et lengre liv som journalist i flere aviser, NRK og TV2 har Jan Ove Ekeberg startet å skrive historiske romaner fra vikingetiden, etter tidligere stort sett å ha befattet seg med norske biografier. Og dette gjør han på en utmerket måte!

Bøkene henter sin handling fra Norge på 1200-tallet da landet var preget av en borgerkrigslignende tilstand gjennom krigen mellom baglere og birkebeinere, og spinner historien videre via kjente norske vikingekonger som Håkon Sverreson, Håkon Håkonson og Harald Hårråde.

Ekeberg fører et lett og ledig språk, og evner å formidle hverdagssituasjoner flettet sammen med de store historiske linjene. Det gjør bøkene hans troverdige og engasjerende. Dette er en viktig del av norsk historie og anbefales herved!

Danske Preben Mørkbak er opptatt av danskenes viking-historie og har skrevet flere bøker om dette. Bøkene "Den siste viking - kampen og de nordiske landene" handler om den danske vikingkongen Svein Tjugeskjeggs' liv og levned på 1000-tallet. Han grunnla Danmark, og la under seg store deler av Norge og Sverige samt hele England. Kongsmakten i Danmark overtar han etter å ha satt i scene drapen på sin egen far Harald Blåtann som 28-åring.

Preben Mørkbak har gjort en grundig historisk research på en av de kanskje mer undervurderte vikingkongene i skandinavisk historie. Som forfatter skriver han i et godt språk og med god fremdrift i sin historiske fortelling. Svein Tjugeskjegg har vært kjent som et råskinn, men Mørkbak tegner her opp et adskillig mer nyansert bilde av vikingen og hans samtid.

Forut for de to bøkene om "Den siste viking - kampen om de Nordiske landene" skrev Preben Mørbak to bøker om en av vikingtidens store skikkelser: Erik Raude. Erik måtte flykte til Island som 14-åring, etter at hans far var blitt lyst fredløs i Norge. Her vokser han opp før han som første europeer bosetter seg på Grønland. Han hette opprinnelig Erik Thovaldsson, men på grunn av sitt voldsomme temperament og røde hår fikk han tilnavnet Erik Raude. Historien utspiller seg i tidsrommet 950-1000.

Jeg synes ikke Mørbak skriver like godt i sine to første bøker om "Erik Raude" som han gjør i "Den siste viking". Handlingen blir litt mer endimensjonal og blir kanskje litt for fakta-basert på grunn av grundig research også her? Jeg synes i alle fall historien flyter langt bedre i hans to bøker om Svein Tjugeskjegg.


Nå ble det mye om vikingene her! Den engelske forfatteren Bernhard Cornwell har skrevet en hel serie med bøker om viking-helten Uhtred og hans liv i England på 900 og 1000-tallet. Han sverger troskap til den engelske kongen i kampen mot danene og bidrar på ulike måter i Englands frigjørings- kamp, først og fremst som kriger. Her er det mye historie, spesielt rundt danske vikingers inntog og sterke posisjon i England i denne perioden. Vi opplever et Skandinavia som invaderer England, sprer frykt og massedrap, før engelskmennene til sist klarer å samle seg å jage vikingene ut av landet.

Cornwells bøker om Uhtred bærer litt preg av samlebåndproduksjon. Cornwell kan sin historie, og han evner å fortelle den på en troverdig og ekte måte. Det er lett å leve seg inn i elendigheten i store slag, men jeg savner litt den storslagne historiefortelleren han har vist seg å være i andre bøker.


Bernhard Cornwell har skrevet mange enkeltstående historiske romaner av høy kvalitet.  "Agincourt" omhandler et av verdenshistoriens mest berømte slag i 1415 der den engelske hæren med sine langbue- skyttere beseiret en franske hærstyrke som var seks ganger større.

I romanen "1356" gjenskaper Cornwell et av de viktigste slagene i Hundreårskrigen, slaget ved Poitiers mellom engelske og franske styrker i samme år som bokens tittel. Også her klarer en tallmessig underlegen engelsk styrke å slå franskmennene tilbake.

Handlingen i boken "Fortet" er lagt til den amerikanske uavhengighetskrigen i 1779, der en skotsk styrke etablerer et fort og en garnison i New England og etterhvert havner i krig mot amerikanerne som etter beste evne forsøker å utradere invasjonsstyrken.


Rory Clements skriver spion-romaner fra London på 1500-tallet i en ramme rundt dronning Elisabeth I og Sir Francis Walsingham som grunnla den engelske etterretningstjenesten. Hovedpersonen er en av Walsinghams beste spioner John Shakespeare (forøvrig bror av den langt mer berømte William). I disse romanane bretter Clements ut intriger, maktkamper og konspirasjoner rundt det engelske konge- huset og hvordan ulike maktpersoner prøver å styrte Dronning Elisabeth fra tronen og åpne for en spansk invasjonsstyrke. Men gang på gang avverger John Shakespeare planene med sitt skarpe intellekt.

Clements skildrer London på 1500-tallet forbilledlig. Man kan formelig fornemme stanken, nattpottene som tømmes i gatene og vassing i gjørme på det som er datidens veier. Spionromaner med historisk snert..


Joe Abercrombie er en engelsk fantasy-forfatter som har utgitt flere bøker, men hvor bare de første er utgitt på norsk. Han er mest kjent for triologien "Den første loven". Litt ulikt andre fantasyforfattere er Abercrombie mer opptatt av rollefigurene sine fremfor selve universet han setter dem inn i. Og bøkene huskes for et upretendisiøst person-galleri. Her er det svart humor, råskap, hevn, tortur og umenneskelig oppførsel. Det eneste man bryr seg om er seg selv. Dette er fantasy for voksne.

Det er lett å la seg fasinere av Abercrombies ufordragelige rollefigurer. Her er det ikke "de gode" som er heltene og det meste handler om å overleve koste hva det koste vil. Mørkt plott i en fortapt verden.  


Jan Guillou's triologi om Arn Magnussons liv fra fødsel til død er noe av det beste jeg har lest av historiske romaner. Guillou spenner ut et storslått lerret for handlingen, som historisk spenner fra maktkampen mellom Sverkerætten og Folkungene i Sverige på 1200-tallet, via ufrivillig klosterliv, til tempelriddernes korstog og kamp mot Sarasenerne i Jerusalem.

I disse bøkene viser Guillou hvilken eminent historieforteller han er, og bøkene skildrer på en fremragende måte den svenske maktkampen mellom de to største adelsslektene og hvordan det svenske samfunnet fungerer på denne tiden. Mange av hovedpersonene og stedene som beskrives er historisk korrekte.

Triologien har også blitt filmatisert i to Arn- filmer. Dog synes jeg bøkene er hvassere!


Siste nytt fra Jan Guillou er hans delvis "norske" serie om brobyggerne: Tre brødre fra en liten øy utenfor Bergen mister tidlig sin far på sjøen, men får på bakgrunn av sine medfødte ingeniørevner sponset en verdens beste ingeniørutdannelser i Tyskland mot at de skal være med å bygge Bergensbanen til gjengjeld. Dermed er det duket for en storslått slektshistorie om "det store århundret - 1900-tallet" i krig og fred: Vi beveger oss på en stor geografisk arena; Norge, Sverige, England, Tyskland og Afrika. Børdrenes veier skilles i en periode før de igjen forenes som et sterkt trekløver i Saltsjøbaden i Sverige.

Serien om det store århundret åpner sterkt med boken "Brobyggerne" og fortsetter videre frisk med boken "Dandy". Deretter synes jeg serien taper seg litt. Guillou klarer ikke helt å følge opp den givende starten.


Hva skal man si om Trygve Gulbranssens' "Og bakom synger skogene"? Det er den boken jeg har lest desidert flest ganger, noe som forlengst har brakt den opp i et tosifret antall gjennomlesninger. Det oser gammel norsk nasjonalromantikk når Gulbranssen maler ut historien om folket på Bjørndal. Og starten i boken da Dag Bjørndal går ut på bjørnejakt - ikke for å hjelpe bygdefolket som plages av bjørnen - men fordi stamfedrene hans har blitt drept av samme bjørnestamme er episk. Folket på Bjørndal er tradisjonsbundne, stolte, æreskjære og ganske så gammeldagse når det kommer til det følelsesmessige livet. Her handler det om å gi og ta, arv og miljø, og konflikt mellom by og land.

Denne triologien er uunnværlig hvis du ønsker å forstå det"gamle Norge" og det norske bondesamfunnet. Her lukter det tjære og laftede hus lang lei. Obligatorisk!


Foruten "Bakom synger skogene" som ble utgitt i 1933, er Vera Henriksens triologi om Sigrid fra Bjarkøy og hennes ektemann Olve fra Egge i Nord-Trøndelag fra 1961 de eldste bøkene du finner på denne siden. Disse bøkene var Vera Henriksens forfatter-debut som hun fikk mye heder for i årene etter at de ble utgitt. Bøkene er lagt til tidsperioden rundt årtusenskiftet der brytningen mellom hedenskapen og kristendommen utspiller seg. 

De tre bøkene handler om forholdet mellom Sigrid og Olve, Olav Den Helliges innføring av kristendommen, Olve's død i slaget på Stiklestad, og Sigrids videre vei i livet som andregangs gift med Kalv Arneson, flukt til Orkenøyene, for til slutt på nytt å ende opp som enke. Her er mye Norges-historie om krig, svik, død, fødsler, tro og tvil. Språk-bruken er litt gammelmodig, men egentlig står den godt i stil til tidsepoken den berører.


Gregory David Roberts knalldebuterte i 2003 med boken Shantaram. Boken er et speilbilde av hans egen livshistorie som heroinavhengig småbarnsfar i Australia, videre fengsling og rømning til New Zealand (noe som gjorde ham til en av Australias mest ettersøkte menn), for deretter å rømme til India. Her hadde han småjobber i diverse Bollywood- filmer, jobbet som lege i slummen i Mumbai, ble ansatt som passforfalskner i den indiske mafiaen og arbeidet som våpensmugler for Mujahedin i Afghanistan. Kort sagt et spennende liv...

Og sånt blir det god lesning av! Denne nærmest selvbiografiske boken tar oss via nærmest poetiske vendinger på en detaljert og troverdig måte gjennom Roberts' egen livshistorie. Og det er ikke spesielt pen og pyntelig lesing. Men svært troverdig. Forøvrig er Roberts ute med oppfølgeren "Fjellets skygge". Anbefales!


Tom Egeland er en av de få norske for- fatterne som jeg synes fortjener oppmerk- somhet. Egeland har skrevet mange gode spenningsromaner i sin karriere, men det er spesielt bøkene med antihelten Bjørn Beltø (som starter med "sirkelens ende") i hoved- rollen som jeg synes fortjener en plass på denne listen over mine yndlingsforfattere.

Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium, Nostradamus testamente og Djevelmasken er alle pageturnere som er vanskelige å legge fra seg. Her synes jeg Egeland behersker storytelling på et høyt nivå; evnen til å lage en intrikat og spesiell historie, skape spenning og uventet utvikling med fremdrift og gode språklige virkemidler. Det er definitivt noe unorsk over det Egeland presterer her.


Jeg sa i innledningen at jeg ikke har den store sansen for krimforfattere, men jeg gjør et klart unntak for Stieg Larsson. Nå er det vel kanskje urettferdig å betegne ham som krimforfatter. Han var langt mer enn det. I de tre bøkene han rakk å skrive før han døde mante han frem litt av et persongalleri med Lisbeth Salander i spissen. Plottet bak hver enkelt bok var også utrolig sammensatt, delikat og gjennomarbeidet. Gode filmer ble det av hver enkelt bok også.

Desverre døde Stieg Larsson alt for tidlig, og krangling om bokrettighetene etter hans død har ikke vært en slik forfatter verdig. Jeg var veldig spent på det fjerde uferdige manuset som han etterlot seg og som David Lagercrantz skrev ferdig. Den fjerde boken var ganske ikke helt på høyde med Larsonns egne både med tanke på plot og språk, men overraskende lesverdig.


Raymond Khoury har levert litt ujevnt på bokfronten, men "Den siste tempelridder" hvor han kastet seg på bølgen etter Dan Brown og "Da Vinci koden" er et godt stykke håndverk. Dette er en spenningsroman der de myteomspunnede tempelridderne spiller en sentral rolle, og hvor en eldgammel avkodingsmaskin blir stjålet fra en utstilling av Vatikanets skatter på Metropolitan Museum for Arts. Historien flettes sammen fra Akko i Det Hellige Land i 1291 til New York i vår tid.

Jeg ble imponert da jeg leste "Den siste tempelridder", men ble litt skuffet da jeg leste noen av oppfølgerne (blant annet "Tegnet"). Khoury klarer ikke i disse bøkene å følge opp den gode historien i "Den siste tempelridder". Som forøvrig også ble god i en filmatisert utgave.

Jeg har stor sans for Ken Follett, og spesielt de historiske romanene hans. Han er kanskje på sitt beste i denne tobinds-romanen som heter "Stormenes Tid", og hvor handlingen er lagt til Kingsbridge i England på 1100-tallet og rammen er borgerkrig, rå maktkamp mellom konge, kirke og adel og byggingen av Englands største og flotteste katedral. Follett skriver her knakende godt og noe som gir en levende, troverdig og engasjerende roman. På norsk heter bøkene "Sverdet og korset" og "katedralen".  

Stormenes tid - "Pillars of the Earth" - er også filmatisert av BBC i en absolutt severdig utgave. Follett har også skrevet en oppfølger til "Stormenes Tid" som kom langt senere og bærer navnet "I all evighet". Denne boken bringer oss tilbake til Kingsbrigde 200 år senere.


Bøkene "Kjempenes fall", "Vinter over verden" og "På grensen til evigheten" er Folletts triologi over det forrige århunderet. Hver og en av dem en murstein av en bok på over 1000 sider. Her følger vi fem familier - en amerikansk, russisk, tysk, engelsk og walisisk - gjennom 1900-tallets store hendelser som første verdenskrig, den russiske revolusjon, fremveksten av det tyske riket og andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen, den kalde krigen og rasekampen i USA.

Det er en episk fortelling og store vyer Follett gir seg i kast med her. Av og til kan det bli noe omstendelig, og du skal ha tålmodighet for å komme deg gjennom bøkene, men her ligger det utrolig mye historiekunnskap og god historiefortelling ettersom livslinjene til de fem familiene flettes sammen. Imponerende håndverk!

Dette er ikke noen historisk roman, men jeg tar den med fordi jeg synes A. J. Kazinski (som er et pseudonym for forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich) har skrevet en god krimroman fra vårt naboland Danmark. Den har en fiction-basert innfallsvinkel som gjennomgangstone i bokens handling, og jeg synes det er en utradisjonell og fengende fortelling. Duoen beskriver også noen spennende og utradisjonelle rollepersoner.

Boka kom ut i 2010, og siden da har duoen levert jevnt og trutt en bok årlig, uten at jeg syned de helt har klart å match debutboken. Men for krimelskere vil nok dette være god lesning.
 

Katherine Neville har ingen stor produksjon bak seg. Faktisk har hun bare utgitt denne boken - "De åtte" - og oppfølgeren "Ilden". Men her trumfer kvalitet kvantitet. Mange regner "De åtte" som en slags forløper til Dan Browns "Da Vinci koden", der historiske tråder veves sammen med nåtid til en klassisk pageturner.

Handlingen veksler mellom Frankrike på slutten av 1700-tallet og New York på 1970-tallet. Sentralt er et mektig sjakkspill som Karl den Store fikk av maurerne. En dataekspert sendes til Nord-afrika i jobb-sammenheng, og får samtidig i oppgave fra en lyssky antikvitetshandler å finne brikkene til dette spillet. Dermed dras en handlingsmettet spenningsroman i gang på det Afrikanske kontinentet. I denne boken var det først og fremst plottet og en drivende handling som fenget for min del.

Guds venstre haand
Paul Hoffman skriver romaner innenfor fantasy-litteraturen. Ganske mørke og dystre sådanne. Her tegnes et univers med ståldisiplin blant barnesoldater, religiøs fanatisme, stadige krigshandlinger og religiøst verdensherredømme. Alt sammen gjennom et mørkt og dystert persongalleri, i et samtidig gjenkjennelig og udefinerbart univers. Et liv er kort og godt lite verdt i Hoffmans verden, og persongalleriet er vel enkelt sagt ganske følelsesmessig avstumpet.

Dette er en triologi bestående av bøkene "Guds venstre hånd", "De fire siste ting" og "Dødens engel". Jeg synes definitivt første bok er den beste, mens nummer to og tre til tider går litt på tomgang. Men for å få de endelige svarene hvordan det går med bokens hovedperson Cale, må leseren holde ut til "the bitter end".


C. J. Samson skriver historiske kriminal-romaner fra Tudor-tidens storhetstid på 1500-tallet med utgangspunkt i kretsen rundt kong Henrik VIII. Hovedpersonen er den pukkelryggede antihelten og advokaten Matthew Shardlake. Gjennom ulike drap og konspirasjoner blir vi kjent med en skarp mesterhjerne som via kløkt og utholdenhet løser vanskelige kriminalgåter med datidens begrensede hjelpemidler.

Det er utgitt flere bøker i denne serien, og de tiltaler nok krimelskere mer enn fanskaren av historiske romaner. Men, man kan gjennom boken formelig føle datidens hverdagslige miljø på en troverdig måte. Både i situasjonsbeskrivelser og typegalleri.


Robert Ludlum kan vel med rette kalles spenningsromanens mester. Få - om ingen - har levert en lignende rekke med imponerende bøker. Ludlum skrev 29 bøker, men etterlot seg ved sin død mange uferdige manuskrift og notater til bøker som har blitt ferdigstilt av andre. Mange av disse holder desverre ikke mesterens eget nivå.

Handlingen i Ludlums bøker er gjerne enkeltpersoner i kamp mot større grupper som multinasjonale selskaper eller organisasjoner som ønsker å endre på den eksisterende samfunnsorden. Flere av bøkene er blitt til film, blant annet Bourne-bøkene med Matt Damon i hovedrollen. Start gjerne med hans tidligste bøker som jeg synes er de beste: "Matareserhevnen", "Pakten" og "Gåten Jason Bourne".


Skulle jeg har valgt meg en bok blant de jeg har lest hadde nok valget falt på "Da Vinci koden" og Dan Brown. Jeg har nok aldri lest en bok som har vært så vanskelig å legge fra seg og som driver deg som leser fra side til side videre i handlingen. Plottet er historisk forankret i halvsanne myter om tempelridderne og historien er en skikkelig røverhistorie. Alt krydret med symbolikk og konspirasjonsteorier som løses i en rasende fart i løpet av ett eneste døgn. Diskusjonene gikk høyt om sannhetsgehalten i boken, men les den for hva den er: en spenningsroman.

Dan Brown har også skrevet flere bøker både før og etter "DaVinci koden", og min anbefaling går til "Engler og demoner". Brown har nok aldri helt klart å gjenta sitt eget mesterstykke med "Da Vinci koden", selv om han også leverer i de påfølgende bøkene. Begge de to forannevnte bøkene er filmet med Tom Hanks i rollen som professor Robert Langdon. 


Ildefonso Falcones og "Havets katedral" var også en historisk roman som tok meg med storm første gang jeg leste den. Handlingen er lagt til middelalderens Barcelona og byggingen av den relle katedralen La Catedral del Mar. I en ramme med inkvisasjon, krig, sult og pest spinnes en historie om en fattig gutt som arbeider seg opp til å bli en av Barcelonas rikeste menn. Historien er fasinerende, spesielt med tanke på hvor godt den beskriver inkvisasjonen, religiøse konflikter, politisk spill og føydalherrenes all makt i datidens Catalonia.

Falcones har i etterkant av "Havets katedral" utgitt flere bøker fra middelalderens Spania som holder høy kvalitet, dog uten å nå opp på nivået til hans første bok; "Fatimas hånd" og "Barfotdronningen".


Terry Hayes var opprinnelig manusforfatter innenfor filmindustrien, men pangdebuterte med boken "I'm Pilgrim" i 2013. Hvis jeg skulle valgt ut en "topp-tre" av alle bøker jeg har lest har denne fått pallplassering. Den er en liten murstein på 800 sider, men det skal ikke holdes mot boken så lenge den er en action-thriller av den sjeldne sorten. Dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg.

Plottet er intrikat og starter med et mord i New York, for deretter å fortsette på mange plan i jakten på en terrorist med et masse-ødeleggelsesvåpen verden aldri tidligere har sett maken til. Ferden går i et halsbrekkende tempo til Tyrkia, Midtøsten og Afghanistan, alt fortalt gjennom fortelleren som selv er "The Pilgrim". Anbefales på det sterkeste! 

Wilbur Smith har et langt forfatterskap bak seg som startet i 1964 (altså året før jeg ble født). Jeg synes best forfatterskapet hans kan beskrives som en normalfordelingskurve; en slow start med mange middelmådige bøker, for så å ta seg opp på et høyt nivå midtveis, for deretter å dale på hans eldre dager. Problemet til Wilbur Smith er først og fremst rollefigurene hans. Det er ikke måte på hvor pene, intelligente, ressurssterke og fabelaktige hans menn og kvinner fremstilles i bøkene. Dette gjør at mange synes fortellingene blir litt for mye av det gode, og derfor velger bort bøkene hans. Men klarer man å se forbi denne klare svakheten, er det ingen som skriver historiske romaner fra  Afrika som Wilbur Smith. Det gjør han med en suveren kunnskap, innsikt og kjærlighet til kontinentet hvor han har bodd i hele sitt liv. Det være seg de hvites erobring av Afrika, det gamle egypt eller kolonikriger og aparteid.

Wilbur Smith har skrevet flere serier av bøker som omhandler afrikanske familier som man følger gjennom flere generasjoner. Boken "Ung manns land" (bildet over) over handler om Courtney-familien og koloniseringen av Afrika. Han beskriver settler-livets harde hverdag via hovedpersonen Sean Courtney som er andre-generasjon innflytter, og konfliktene som oppstår i kampen om de utrolige naturressursene og mot de innfødte. Courtney-serien består i tillegg av bøkene "Torden over landet" og "En spurv til jorden".

Etter sin serie om Courtney-familien forsetter Smith sin fortelling om Ballentyne-familien i bøkene "Falkens flukt", "Diamantlandet", og "Falkens hevn", skrevet i perioden 1980- 1983. Disse bøkene beskriver på en flott måte erobringen av det afrikanske kontinetet i en evig søken etter gull, diamanter, land og afrikas rike ressurser. Alt på bekostning av Afrikas urbefolkning og levesett.

Etter sin serie om Ballentyne-familien går Wilbur Smith frem til Courtney-familiens neste slektsledd i bøkene "Brennende kyst", "Sverdets makt", "Svart hevn", "Dødens time" og "Dolket. (Skrevet i perioden 1984-1990). Denne familiekrøniken starter i Frankrike under 2. verdenskrig, går videre til Afrika og skildrer maktkampen mellom det hvite Afrika og landets urbefolkning gjennom aparteid-motstanden.

Bøkene "Rovfuglene" og "Monsun" (1997 og 1999) tar også for seg Courtney-slekten. Men her beveger Smith seg bakover i tid igjen, til seilskute-tidens gullalder på 1600-tallet og spinner handlingen rundt sjøkrigen mellom England og Nederland, slavehandel og kampen om Afrikas storslagne natur-ressurser. Siste bok handler om det sagnomsuste Øst-Indiske kompani og sjørøveri på åpent hav. Og forholdet mellom en sterk far og hans fire sønner. 


På nitti-tallet gikk Wilbur Smith riktig langt tilbake i tid og skrev flere bøker der handlingen er lagt til det gamle Egypts storhetstid, og med Vismannen Taita som hovedperson. I bøkene "Hapi Elvegudinnen", "Taita og dn syvende gåten", "Vismannen Taita" og "Nilens hemmelighet" er vi tilbake i faraoenes Egypt med krig mellom det øvre og nedre rike, gåtefylte faraograver, maktkamp mellom slektninger og egypts velkjente landeplager.

Det er en utrolig spennende periode i historien Wilbur Smith her beskriver. Jeg skulle gitt mye for å oppleve en dag i Egypts storhetstid. De første bøkene i denne serien er veldig lesbare, men i de siste faller Smith for fristelsen til å overdyrke sine helter og heltinner. (Noe han jevnt over gjør i alle sine bøker siden midten på 2000-tallet). Dermed blir det litt science fiction-preg over det hele. Synd, men det er nok alderen som tynger...

Hva skal man si om J. K. Rowling og hennes 7 bøker om Harry Potter? Du må definitivt ha litt av barnet i deg for å finne spenningen sammen med magikeren Harry og hans venner på Galtvort. For de som har bevart litt av det lekende i seg er det et utrolig univers som Rowling her har skapt. Maken til kreativitet og skriveglede skal du lete lenge etter. Selv om jeg var godt voksen, var forventningen og og gleden stor ved hver ny Harry Potter-bok. For meg er det først og fremst de utrolig kreative ideene og handlingstrådene som imponerer. Fabeldyr, magiske gjenstander og sportsgrener, tidsvendere, og trylledrikker... Alt spunnet sammen i kampen mellom det gode og det onde og et høyst særegent personalgalleri. Morsomt har det også vært å følge barnas oppdagelse av Harry Potter universet. Klarer du ikke å glede deg over en Harry Potter bok har du kanskje mistet noe i deg selv som burde gjøre deg litt trist... 

Og til sist noen tips på gode bøker som ikke faller inn i kategorien historiske romaner/ spenningsromaner, men som jeg absolutt vil anbefale:

- Populærmusikk fra Vittula
- Jonas Jonasson: Hundreåringen
- Fredrik Backman: En mann med navn Ove
- Glenn Keller: Siste dag
- Alan Folsom; Dagen etter i morgen
- Anne B Ragde: Neshov-triologien
- Ingvar Asbjørnsen: Elling-triologien

 
tilbake.gif
                (599 bytes)
Steins private side