|
George R
R Martin's bokserie som er utgangspunktet
for "Game of Thrones" er et fantastisk univers. Som i
mange andre tilfeller synes jeg bøkene er bedre enn
tv-serien, men det skal noe til å filme det denne mannen
skriver. Fantasy javel, men kreativiteten og
historiefortellingen i "De 7 riker" er imponerende.
Persongalleriet i bøkene er enormt; I første bok bruker
Martin 17 sider på å forklare de forskjellige slektene
som kjemper om makten. (Dette er kanskje den største
svakheten med bøkene). Og ingen tar livet av sine helter
i større tempo enn George Martin. Han har brukt utrolig
lang tid på å skrive bøkene, men det ligger nok mye
tankearbeid og langsiktige ideer bak handlingen. Jeg har
utrolig stor respekt for forfattere som evner å kreere
sitt eget univers på en slik måte som Martin gjør.
|
|
Valeri
Massimo Manfredi tar her for seg en av de
virkelig store erobrerne som satte et solid fotavtrykk
etter seg i vår historie. Denne triologien med "Skjebnens
sønn"/ "Ammons Spådom"/ "Verdens ende" tar for seg
Aleksander den Stores liv. Først gjennom oppveksten i
Makedonia, via hans erobringstokter mot Asia, til han dør
som relativt ung mann i Persepolis.
Manfredi skriver lett og fengende i disse romanene, som
følger den historiske tråden ganske så presist. Samtidig
tar Manfredi seg små friheter til å lage en historie som
fenger. Disse bøkene anbefales til for de som liger
historiske romaner!
|
|
Simon
Scarrow tar i denne bokserien oss med for å
bli kjent med de to romerske legionærene Cato og Macro som
stadig havner i strid og nye eventyr. Det er mange bøker
utgitt i denne serien, og her ligger også litt av
svakheten; bøkene blir litt for like og Simon Scarrow
mangler litt kvalitet for virkelig å nå opp til toppen av
det som leveres av forfattere av historiske romaner.
Men Scarrow skriver troverdig. Når han skildrer livet som
romersk legionær er det rått og brutalt. Flere av bøkene
handler om de romerske legionenes opphold i Brittania
(England), og hvordan de med mer eller mindre suksess
prøver å innlemme Brittania i det Romerske emperiet.
Ikke forvent deg den helt store litterære opplevelsen i
disse bøkene. Scarrow skriver enkelt og rett frem.
Sofalektyre når du bare trenger å koble av hjernen...
|
|
Steven
Saylor har også skrevet mange bøker der
handlingen dreier seg om Romerriket og keisertidens Roma.
Imperiet er bare en av flere bøker som kretser rundt samme
tema. Saylor har en forkjærlighet for Julius Cæsar, og
mange av bøkene hans henter handlingen fra denne
tidsepoken.
Men han har også skrevet en bok som heter "Roma" som via
romanens form på en fremragende måte forteller hvordan
"Den Evige Stad" ble til for 2500 år siden. Denne koste
jeg meg med.
En ting er sikkert: Saylor besitter historie-kunnskapen om
det gamle Roma og og hvordan livet artet seg i det vi til
nå kjenner som det største imperiet i historien.
|
|
Og med det samme vi er i
gang med Romerriket og Cæsar, la oss ta med Conn Igguldens 5-binds
historie om samme mann. Og Iggulden er etter min mening
langt kvassere enn Saylor til å skrive. På samme måte som
Manfredi Massimo maler frem bildet av Aleksander den store
skriver Iggulden frodig og levende om Julius Cæsars
oppvekst, liv som legionær, og til slutt som keiser i
Romerriket.
Det er en fornøyelse å lese bøkene som viser at Iggulden
har gort et stort research i historien, samtidig som han
evner å fortelle dette på en lett og ledig måte. Her er
det mye å lære om intrigene, maktkampene og det
gjennomkorrupte Roma. Du kan formelig leve deg inn i livet
som må ha vært på den kanskje mest spennende epoken i
historien slik vi kjenner den. Anbefales på det
varmeste.
|
|
Etter at han var ferdig
med serien om Julius Cæsar gikk Conn
Iggulden i gang med en serie på 5 bøker om
en annen av historiens giganter; Djengis Khan og hans
etterfølgere. Han flyttet i en periode til Djengis'
Mongolia for å gjøre researh til bøkene og dette gir
uttelling.
Disse bøkene føk unna i et visst tempo for min del. Jeg
gledet meg til hver ny bok som kom ut. Djengis og Kublai
Khan bygde det største emperiet vi kjenner ihistorien, og
hvis det ikke hadde vært for et sannsynligvis tilfeldig
dødsfall som gjorde at hele mongolhæren trakk seg tilbake
for å velge ny leder mens den sto klar til å erobre side
del av Europa, er det mulig vi ville snakket mongolsk i
dag. Et godt eksempel på at tilfeldigheter har styrt
verdenshistorien. TV-serien "Marco Polo" på Netflix tar
for seg deler av samme historie. Anbefales!
|
|
Conn
Igguldens tredje prosjekt med historiske
bøker henter han fra sitt eget hjemland England. Denne
serien består av 3 bøker, og handlingen er lagt til
1400-tallet der de to engelske adelsfamilieme York og
Lancaster kjemper om makten i en 30 år lang
borgerkrigslignende tilstand. Navnet rosekrigene stammer
fra symbolene til hver familie; en hvit rose for York og
en rød rose for Lancaster.
Jeg synes nok rosekrigene ikke helt kommer opp på samme
nivå som Igguldens bokserier om Julius Cæsar og Djengis
Khan-imperiet. Han har kanskje ikke den samme gode
historien å jobbe med her, så det går litt mer på tomgang.
Som en liten fotnote kan nevnes at den dramatiske
bryllupsmassakeren - The Red Wedding - I Game of Thrones
serien skal være inspirert av en hendelse fra Rosekrigene.
|
|
Amerikanske Sam Barone er kanskje den
forfatteren av historiske romaner som befinner seg lengst
tilbake i tiden. Han har skrevet 6 bind om krigeren Eskkar
og slavejenta Trella som er de sentrale skikkelsene når
verdens første bystat ser dagens lys i det gamle
Mesopotania i tidlig bronsjealder (ca. 3200 år f.kr).
Barone leverer noen omfangsrike bøker som på en
interessant måte gir leseren innsikt i en tidsalder vi
ikke alt for ofte leser om, og skriver med troverdighet om
hvordan noen av verdens første bysamfunn etableres og
vokser.
Barone evner kanskje ikke å nå helt opp i eliteklassen når
det gjelder de mest fargerike og fengende fortellingene,
men det er en troverdig sammenheng mellom hans enkle
språkføring og den primitive hverdagen han beskriver i
sine bøker.
|
|
Etter et lengre liv som
journalist i flere aviser, NRK og TV2 har Jan Ove Ekeberg startet å
skrive historiske romaner fra vikingetiden, etter
tidligere stort sett å ha befattet seg med norske
biografier. Og dette gjør han på en utmerket måte!
Bøkene henter sin handling fra Norge på 1200-tallet da
landet var preget av en borgerkrigslignende tilstand
gjennom krigen mellom baglere og birkebeinere, og spinner
historien videre via kjente norske vikingekonger som Håkon
Sverreson, Håkon Håkonson og Harald Hårråde.
Ekeberg fører et lett og ledig språk, og evner å formidle
hverdagssituasjoner flettet sammen med de store historiske
linjene. Det gjør bøkene hans troverdige og engasjerende.
Dette er en viktig del av norsk historie og anbefales
herved!
|
|
Danske Preben Mørkbak er opptatt
av danskenes viking-historie og har skrevet flere bøker om
dette. Bøkene "Den siste viking - kampen og de nordiske
landene" handler om den danske vikingkongen Svein
Tjugeskjeggs' liv og levned på 1000-tallet. Han grunnla
Danmark, og la under seg store deler av Norge og Sverige
samt hele England. Kongsmakten i Danmark overtar han etter
å ha satt i scene drapen på sin egen far Harald Blåtann
som 28-åring.
Preben Mørkbak har gjort en grundig historisk research på
en av de kanskje mer undervurderte vikingkongene i
skandinavisk historie. Som forfatter skriver han i et godt
språk og med god fremdrift i sin historiske fortelling.
Svein Tjugeskjegg har vært kjent som et råskinn, men
Mørkbak tegner her opp et adskillig mer nyansert bilde av
vikingen og hans samtid.
|
|
Forut for de to bøkene
om "Den siste viking - kampen om de Nordiske landene"
skrev Preben Mørbak
to bøker om en av vikingtidens store skikkelser: Erik
Raude. Erik måtte flykte til Island som 14-åring, etter at
hans far var blitt lyst fredløs i Norge. Her vokser han
opp før han som første europeer bosetter seg på Grønland.
Han hette opprinnelig Erik Thovaldsson, men på grunn av
sitt voldsomme temperament og røde hår fikk han tilnavnet
Erik Raude. Historien utspiller seg i tidsrommet 950-1000.
Jeg synes ikke Mørbak skriver like godt i sine to første
bøker om "Erik Raude" som han gjør i "Den siste viking".
Handlingen blir litt mer endimensjonal og blir kanskje
litt for fakta-basert på grunn av grundig research også
her? Jeg synes i alle fall historien flyter langt bedre i
hans to bøker om Svein Tjugeskjegg.
|
|
Nå ble det mye om
vikingene her! Den engelske forfatteren Bernhard Cornwell har
skrevet en hel serie med bøker om viking-helten Uhtred og
hans liv i England på 900 og 1000-tallet. Han sverger
troskap til den engelske kongen i kampen mot danene og
bidrar på ulike måter i Englands frigjørings- kamp, først
og fremst som kriger. Her er det mye historie, spesielt
rundt danske vikingers inntog og sterke posisjon i England
i denne perioden. Vi opplever et Skandinavia som invaderer
England, sprer frykt og massedrap, før engelskmennene til
sist klarer å samle seg å jage vikingene ut av landet.
Cornwells bøker om Uhtred bærer litt preg av
samlebåndproduksjon. Cornwell kan sin historie, og han
evner å fortelle den på en troverdig og ekte måte. Det er
lett å leve seg inn i elendigheten i store slag, men jeg
savner litt den storslagne historiefortelleren han har
vist seg å være i andre bøker.
|
|
Bernhard
Cornwell har skrevet mange enkeltstående
historiske romaner av høy kvalitet. "Agincourt"
omhandler et av verdenshistoriens mest berømte slag i 1415
der den engelske hæren med sine langbue- skyttere beseiret
en franske hærstyrke som var seks ganger større.
I romanen "1356" gjenskaper Cornwell et av de
viktigste slagene i Hundreårskrigen, slaget ved Poitiers
mellom engelske og franske styrker i samme år som bokens
tittel. Også her klarer en tallmessig underlegen engelsk
styrke å slå franskmennene tilbake.
Handlingen i boken "Fortet" er lagt til den
amerikanske uavhengighetskrigen i 1779, der en skotsk
styrke etablerer et fort og en garnison i New England og
etterhvert havner i krig mot amerikanerne som etter beste
evne forsøker å utradere invasjonsstyrken.
|
|
Rory
Clements skriver spion-romaner fra London
på 1500-tallet i en ramme rundt dronning Elisabeth I og
Sir Francis Walsingham som grunnla den engelske
etterretningstjenesten. Hovedpersonen er en av Walsinghams
beste spioner John Shakespeare (forøvrig bror av den langt
mer berømte William). I disse romanane bretter Clements ut
intriger, maktkamper og konspirasjoner rundt det engelske
konge- huset og hvordan ulike maktpersoner prøver å styrte
Dronning Elisabeth fra tronen og åpne for en spansk
invasjonsstyrke. Men gang på gang avverger John
Shakespeare planene med sitt skarpe intellekt.
Clements skildrer London på 1500-tallet forbilledlig. Man
kan formelig fornemme stanken, nattpottene som tømmes i
gatene og vassing i gjørme på det som er datidens veier.
Spionromaner med historisk snert..
|
|
Joe
Abercrombie er en engelsk fantasy-forfatter
som har utgitt flere bøker, men hvor bare de første er
utgitt på norsk. Han er mest kjent for triologien "Den
første loven". Litt ulikt andre fantasyforfattere er
Abercrombie mer opptatt av rollefigurene sine fremfor
selve universet han setter dem inn i. Og bøkene huskes for
et upretendisiøst person-galleri. Her er det svart humor,
råskap, hevn, tortur og umenneskelig oppførsel. Det eneste
man bryr seg om er seg selv. Dette er fantasy for voksne.
Det er lett å la seg fasinere av Abercrombies
ufordragelige rollefigurer. Her er det ikke "de gode" som
er heltene og det meste handler om å overleve koste hva
det koste vil. Mørkt plott i en fortapt verden.
|
|
Jan
Guillou's triologi om Arn Magnussons liv
fra fødsel til død er noe av det beste jeg har lest av
historiske romaner. Guillou spenner ut et storslått lerret
for handlingen, som historisk spenner fra maktkampen
mellom Sverkerætten og Folkungene i Sverige på
1200-tallet, via ufrivillig klosterliv, til
tempelriddernes korstog og kamp mot Sarasenerne i
Jerusalem.
I disse bøkene viser Guillou hvilken eminent
historieforteller han er, og bøkene skildrer på en
fremragende måte den svenske maktkampen mellom de to
største adelsslektene og hvordan det svenske samfunnet
fungerer på denne tiden. Mange av hovedpersonene og
stedene som beskrives er historisk korrekte.
Triologien har også blitt filmatisert i to Arn- filmer.
Dog synes jeg bøkene er hvassere!
|
|
Siste nytt fra Jan Guillou er hans delvis
"norske" serie om brobyggerne: Tre brødre fra en liten øy
utenfor Bergen mister tidlig sin far på sjøen, men får på
bakgrunn av sine medfødte ingeniørevner sponset en verdens
beste ingeniørutdannelser i Tyskland mot at de skal være
med å bygge Bergensbanen til gjengjeld. Dermed er det
duket for en storslått slektshistorie om "det store
århundret - 1900-tallet" i krig og fred: Vi beveger oss på
en stor geografisk arena; Norge, Sverige, England,
Tyskland og Afrika. Børdrenes veier skilles i en periode
før de igjen forenes som et sterkt trekløver i
Saltsjøbaden i Sverige.
Serien om det store århundret åpner sterkt med boken
"Brobyggerne" og fortsetter videre frisk med boken
"Dandy". Deretter synes jeg serien taper seg litt. Guillou
klarer ikke helt å følge opp den givende starten.
|
|
Hva skal man si om Trygve Gulbranssens' "Og
bakom synger skogene"? Det er den boken jeg har lest
desidert flest ganger, noe som forlengst har brakt den opp
i et tosifret antall gjennomlesninger. Det oser gammel
norsk nasjonalromantikk når Gulbranssen maler ut historien
om folket på Bjørndal. Og starten i boken da Dag Bjørndal
går ut på bjørnejakt - ikke for å hjelpe bygdefolket som
plages av bjørnen - men fordi stamfedrene hans har blitt
drept av samme bjørnestamme er episk. Folket på Bjørndal
er tradisjonsbundne, stolte, æreskjære og ganske så
gammeldagse når det kommer til det følelsesmessige livet.
Her handler det om å gi og ta, arv og miljø, og konflikt
mellom by og land.
Denne triologien er uunnværlig hvis du ønsker å forstå
det"gamle Norge" og det norske bondesamfunnet. Her lukter
det tjære og laftede hus lang lei. Obligatorisk!
|
|
Foruten "Bakom synger
skogene" som ble utgitt i 1933, er Vera
Henriksens triologi om Sigrid fra Bjarkøy
og hennes ektemann Olve fra Egge i Nord-Trøndelag fra 1961
de eldste bøkene du finner på denne siden. Disse bøkene
var Vera Henriksens forfatter-debut som hun fikk mye heder
for i årene etter at de ble utgitt. Bøkene er lagt til
tidsperioden rundt årtusenskiftet der brytningen mellom
hedenskapen og kristendommen utspiller seg.
De tre bøkene handler om forholdet mellom Sigrid og Olve,
Olav Den Helliges innføring av kristendommen, Olve's død i
slaget på Stiklestad, og Sigrids videre vei i livet som
andregangs gift med Kalv Arneson, flukt til Orkenøyene,
for til slutt på nytt å ende opp som enke. Her er mye
Norges-historie om krig, svik, død, fødsler, tro og tvil.
Språk-bruken er litt gammelmodig, men egentlig står den
godt i stil til tidsepoken den berører.
|
|
Gregory
David Roberts knalldebuterte i 2003 med
boken Shantaram. Boken er et speilbilde av hans egen
livshistorie som heroinavhengig småbarnsfar i Australia,
videre fengsling og rømning til New Zealand (noe som
gjorde ham til en av Australias mest ettersøkte menn), for
deretter å rømme til India. Her hadde han småjobber i
diverse Bollywood- filmer, jobbet som lege i slummen i
Mumbai, ble ansatt som passforfalskner i den indiske
mafiaen og arbeidet som våpensmugler for Mujahedin i
Afghanistan. Kort sagt et spennende liv...
Og sånt blir det god lesning av! Denne nærmest
selvbiografiske boken tar oss via nærmest poetiske
vendinger på en detaljert og troverdig måte gjennom
Roberts' egen livshistorie. Og det er ikke spesielt pen og
pyntelig lesing. Men svært troverdig. Forøvrig er Roberts
ute med oppfølgeren "Fjellets skygge". Anbefales!
|
|
Tom
Egeland er en av de få norske for- fatterne
som jeg synes fortjener oppmerk- somhet. Egeland har
skrevet mange gode spenningsromaner i sin karriere, men
det er spesielt bøkene med antihelten Bjørn Beltø (som
starter med "sirkelens ende") i hoved- rollen som jeg
synes fortjener en plass på denne listen over mine
yndlingsforfattere.
Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium,
Nostradamus testamente og Djevelmasken er alle pageturnere
som er vanskelige å legge fra seg. Her synes jeg Egeland
behersker storytelling på et høyt nivå; evnen til å lage
en intrikat og spesiell historie, skape spenning og
uventet utvikling med fremdrift og gode språklige
virkemidler. Det er definitivt noe unorsk over det Egeland
presterer her.
|
|
Jeg sa i innledningen at
jeg ikke har den store sansen for krimforfattere, men jeg
gjør et klart unntak for Stieg
Larsson. Nå er det vel kanskje urettferdig
å betegne ham som krimforfatter. Han var langt mer enn
det. I de tre bøkene han rakk å skrive før han døde mante
han frem litt av et persongalleri med Lisbeth Salander i
spissen. Plottet bak hver enkelt bok var også utrolig
sammensatt, delikat og gjennomarbeidet. Gode filmer ble
det av hver enkelt bok også.
Desverre døde Stieg Larsson alt for tidlig, og krangling
om bokrettighetene etter hans død har ikke vært en slik
forfatter verdig. Jeg var veldig spent på det fjerde
uferdige manuset som han etterlot seg og som David
Lagercrantz skrev ferdig. Den fjerde boken var ganske ikke
helt på høyde med Larsonns egne både med tanke på plot og
språk, men overraskende lesverdig.
|
|
Raymond
Khoury har levert litt ujevnt på
bokfronten, men "Den siste tempelridder" hvor han kastet
seg på bølgen etter Dan Brown og "Da Vinci koden" er et
godt stykke håndverk. Dette er en spenningsroman der de
myteomspunnede tempelridderne spiller en sentral rolle, og
hvor en eldgammel avkodingsmaskin blir stjålet fra en
utstilling av Vatikanets skatter på Metropolitan Museum
for Arts. Historien flettes sammen fra Akko i Det Hellige
Land i 1291 til New York i vår tid.
Jeg ble imponert da jeg leste "Den siste tempelridder",
men ble litt skuffet da jeg leste noen av oppfølgerne
(blant annet "Tegnet"). Khoury klarer ikke i disse bøkene
å følge opp den gode historien i "Den siste tempelridder".
Som forøvrig også ble god i en filmatisert utgave.
|
|
Jeg har stor sans for Ken Follett, og spesielt
de historiske romanene hans. Han er kanskje på sitt
beste i denne tobinds-romanen som heter "Stormenes Tid",
og hvor handlingen er lagt til Kingsbridge i England på
1100-tallet og rammen er borgerkrig, rå maktkamp mellom
konge, kirke og adel og byggingen av Englands største og
flotteste katedral. Follett skriver her knakende godt og
noe som gir en levende, troverdig og engasjerende roman.
På norsk heter bøkene "Sverdet og korset" og
"katedralen".
Stormenes tid - "Pillars of the Earth" - er også
filmatisert av BBC i en absolutt severdig utgave.
Follett har også skrevet en oppfølger til "Stormenes
Tid" som kom langt senere og bærer navnet "I all
evighet". Denne boken bringer oss tilbake til
Kingsbrigde 200 år senere.
|
|
Bøkene "Kjempenes fall",
"Vinter over verden" og "På grensen til evigheten" er
Folletts triologi over det forrige århunderet. Hver og en
av dem en murstein av en bok på over 1000 sider. Her
følger vi fem familier - en amerikansk, russisk, tysk,
engelsk og walisisk - gjennom 1900-tallets store hendelser
som første verdenskrig, den russiske revolusjon,
fremveksten av det tyske riket og andre verdenskrig, den
spanske borgerkrigen, den kalde krigen og rasekampen i
USA.
Det er en episk fortelling og store vyer Follett gir seg i
kast med her. Av og til kan det bli noe omstendelig, og du
skal ha tålmodighet for å komme deg gjennom bøkene, men
her ligger det utrolig mye historiekunnskap og god
historiefortelling ettersom livslinjene til de fem
familiene flettes sammen. Imponerende håndverk!
|
|
Dette er ikke noen
historisk roman, men jeg tar den med fordi jeg synes A. J. Kazinski (som er et
pseudonym for forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og
Jacob Weinreich) har skrevet en god krimroman fra vårt
naboland Danmark. Den har en fiction-basert innfallsvinkel
som gjennomgangstone i bokens handling, og jeg synes det
er en utradisjonell og fengende fortelling. Duoen
beskriver også noen spennende og utradisjonelle
rollepersoner.
Boka kom ut i 2010, og siden da har duoen levert jevnt og
trutt en bok årlig, uten at jeg syned de helt har klart å
match debutboken. Men for krimelskere vil nok dette være
god lesning. |
|
Katherine
Neville har ingen stor
produksjon bak seg. Faktisk har hun bare utgitt denne
boken - "De åtte" - og oppfølgeren "Ilden". Men her
trumfer kvalitet kvantitet. Mange regner "De åtte" som en
slags forløper til Dan Browns "Da Vinci koden", der
historiske tråder veves sammen med nåtid til en klassisk
pageturner.
Handlingen veksler mellom Frankrike på slutten av
1700-tallet og New York på 1970-tallet. Sentralt er et
mektig sjakkspill som Karl den Store fikk av maurerne. En
dataekspert sendes til Nord-afrika i jobb-sammenheng, og
får samtidig i oppgave fra en lyssky antikvitetshandler å
finne brikkene til dette spillet. Dermed dras en
handlingsmettet spenningsroman i gang på det Afrikanske
kontinentet. I denne boken var det først og fremst plottet
og en drivende handling som fenget for min del.
|
|
Paul
Hoffman skriver romaner innenfor
fantasy-litteraturen. Ganske mørke og dystre sådanne. Her
tegnes et univers med ståldisiplin blant barnesoldater,
religiøs fanatisme, stadige krigshandlinger og religiøst
verdensherredømme. Alt sammen gjennom et mørkt og dystert
persongalleri, i et samtidig gjenkjennelig og udefinerbart
univers. Et liv er kort og godt lite verdt i Hoffmans
verden, og persongalleriet er vel enkelt sagt ganske
følelsesmessig avstumpet.
Dette er en triologi bestående av bøkene "Guds venstre
hånd", "De fire siste ting" og "Dødens engel". Jeg synes
definitivt første bok er den beste, mens nummer to og tre
til tider går litt på tomgang. Men for å få de endelige
svarene hvordan det går med bokens hovedperson Cale, må
leseren holde ut til "the bitter end".
|
|
C.
J. Samson skriver historiske
kriminal-romaner fra Tudor-tidens storhetstid på
1500-tallet med utgangspunkt i kretsen rundt kong Henrik
VIII. Hovedpersonen er den pukkelryggede antihelten og
advokaten Matthew Shardlake. Gjennom ulike drap og
konspirasjoner blir vi kjent med en skarp mesterhjerne som
via kløkt og utholdenhet løser vanskelige kriminalgåter
med datidens begrensede hjelpemidler.
Det er utgitt flere bøker i denne serien, og de tiltaler
nok krimelskere mer enn fanskaren av historiske romaner.
Men, man kan gjennom boken formelig føle datidens
hverdagslige miljø på en troverdig måte. Både i
situasjonsbeskrivelser og typegalleri.
|
|
Robert
Ludlum kan vel med rette kalles
spenningsromanens mester. Få - om ingen - har levert en
lignende rekke med imponerende bøker. Ludlum skrev 29
bøker, men etterlot seg ved sin død mange uferdige
manuskrift og notater til bøker som har blitt ferdigstilt
av andre. Mange av disse holder desverre ikke mesterens
eget nivå.
Handlingen i Ludlums bøker er gjerne enkeltpersoner i kamp
mot større grupper som multinasjonale selskaper eller
organisasjoner som ønsker å endre på den eksisterende
samfunnsorden. Flere av bøkene er blitt til film, blant
annet Bourne-bøkene med Matt Damon i hovedrollen. Start
gjerne med hans tidligste bøker som jeg synes er de beste:
"Matareserhevnen", "Pakten" og "Gåten Jason Bourne".
|
|
Skulle jeg har valgt meg
en bok blant de jeg har lest hadde nok valget falt på "Da
Vinci koden" og Dan Brown.
Jeg har nok aldri lest en bok som har vært så vanskelig å
legge fra seg og som driver deg som leser fra side til
side videre i handlingen. Plottet er historisk forankret i
halvsanne myter om tempelridderne og historien er en
skikkelig røverhistorie. Alt krydret med symbolikk og
konspirasjonsteorier som løses i en rasende fart i løpet
av ett eneste døgn. Diskusjonene gikk høyt om
sannhetsgehalten i boken, men les den for hva den er: en
spenningsroman.
Dan Brown har også skrevet flere bøker både før og etter
"DaVinci koden", og min anbefaling går til "Engler og
demoner". Brown har nok aldri helt klart å gjenta sitt
eget mesterstykke med "Da Vinci koden", selv om han også
leverer i de påfølgende bøkene. Begge de to forannevnte
bøkene er filmet med Tom Hanks i rollen som professor
Robert Langdon.
|
|
Ildefonso
Falcones og "Havets katedral" var også en
historisk roman som tok meg med storm første gang jeg
leste den. Handlingen er lagt til middelalderens Barcelona
og byggingen av den relle katedralen La Catedral del Mar.
I en ramme med inkvisasjon, krig, sult og pest spinnes en
historie om en fattig gutt som arbeider seg opp til å bli
en av Barcelonas rikeste menn. Historien er fasinerende,
spesielt med tanke på hvor godt den beskriver
inkvisasjonen, religiøse konflikter, politisk spill og
føydalherrenes all makt i datidens Catalonia.
Falcones har i etterkant av "Havets katedral" utgitt flere
bøker fra middelalderens Spania som holder høy kvalitet,
dog uten å nå opp på nivået til hans første bok; "Fatimas
hånd" og "Barfotdronningen".
|
|
Terry
Hayes var opprinnelig manusforfatter
innenfor filmindustrien, men pangdebuterte med boken "I'm
Pilgrim" i 2013. Hvis jeg skulle valgt ut en "topp-tre" av
alle bøker jeg har lest har denne fått pallplassering. Den
er en liten murstein på 800 sider, men det skal ikke
holdes mot boken så lenge den er en action-thriller av den
sjeldne sorten. Dette er en bok det er vanskelig å legge
fra seg.
Plottet er intrikat og starter med et mord i New York, for
deretter å fortsette på mange plan i jakten på en
terrorist med et masse-ødeleggelsesvåpen verden aldri
tidligere har sett maken til. Ferden går i et
halsbrekkende tempo til Tyrkia, Midtøsten og Afghanistan,
alt fortalt gjennom fortelleren som selv er "The Pilgrim".
Anbefales på det sterkeste!
|
|
Wilbur
Smith har et langt forfatterskap bak seg
som startet i 1964 (altså året før jeg ble født). Jeg
synes best forfatterskapet hans kan beskrives som en
normalfordelingskurve; en slow start med mange
middelmådige bøker, for så å ta seg opp på et høyt nivå
midtveis, for deretter å dale på hans eldre dager.
Problemet til Wilbur Smith er først og fremst
rollefigurene hans. Det er ikke måte på hvor pene,
intelligente, ressurssterke og fabelaktige hans menn og
kvinner fremstilles i bøkene. Dette gjør at mange synes
fortellingene blir litt for mye av det gode, og derfor
velger bort bøkene hans. Men klarer man å se forbi denne
klare svakheten, er det ingen som skriver historiske
romaner fra Afrika som Wilbur Smith. Det gjør han
med en suveren kunnskap, innsikt og kjærlighet til
kontinentet hvor han har bodd i hele sitt liv. Det være
seg de hvites erobring av Afrika, det gamle egypt eller
kolonikriger og aparteid.
|
|
Wilbur Smith har skrevet
flere serier av bøker som omhandler afrikanske familier
som man følger gjennom flere generasjoner. Boken "Ung
manns land" (bildet over) over handler om
Courtney-familien og koloniseringen av Afrika. Han
beskriver settler-livets harde hverdag via hovedpersonen
Sean Courtney som er andre-generasjon innflytter, og
konfliktene som oppstår i kampen om de utrolige
naturressursene og mot de innfødte. Courtney-serien består
i tillegg av bøkene "Torden over landet" og "En spurv til
jorden".
Etter sin serie om Courtney-familien forsetter Smith sin
fortelling om Ballentyne-familien i bøkene "Falkens
flukt", "Diamantlandet", og "Falkens hevn", skrevet i
perioden 1980- 1983. Disse bøkene beskriver på en flott
måte erobringen av det afrikanske kontinetet i en evig
søken etter gull, diamanter, land og afrikas rike
ressurser. Alt på bekostning av Afrikas urbefolkning og
levesett.
|
|
Etter sin serie om
Ballentyne-familien går Wilbur Smith frem til
Courtney-familiens neste slektsledd i bøkene "Brennende
kyst", "Sverdets makt", "Svart hevn", "Dødens time" og
"Dolket. (Skrevet i perioden 1984-1990). Denne
familiekrøniken starter i Frankrike under 2. verdenskrig,
går videre til Afrika og skildrer maktkampen mellom det
hvite Afrika og landets urbefolkning gjennom
aparteid-motstanden.
Bøkene "Rovfuglene" og "Monsun" (1997 og 1999) tar også
for seg Courtney-slekten. Men her beveger Smith seg
bakover i tid igjen, til seilskute-tidens gullalder på
1600-tallet og spinner handlingen rundt sjøkrigen mellom
England og Nederland, slavehandel og kampen om Afrikas
storslagne natur-ressurser. Siste bok handler om det
sagnomsuste Øst-Indiske kompani og sjørøveri på åpent hav.
Og forholdet mellom en sterk far og hans fire
sønner.
|
|
På nitti-tallet gikk
Wilbur Smith riktig langt tilbake i tid og skrev flere
bøker der handlingen er lagt til det gamle Egypts
storhetstid, og med Vismannen Taita som hovedperson. I
bøkene "Hapi Elvegudinnen", "Taita og dn syvende gåten",
"Vismannen Taita" og "Nilens hemmelighet" er vi tilbake i
faraoenes Egypt med krig mellom det øvre og nedre rike,
gåtefylte faraograver, maktkamp mellom slektninger og
egypts velkjente landeplager.
Det er en utrolig spennende periode i historien Wilbur
Smith her beskriver. Jeg skulle gitt mye for å oppleve en
dag i Egypts storhetstid. De første bøkene i denne serien
er veldig lesbare, men i de siste faller Smith for
fristelsen til å overdyrke sine helter og heltinner. (Noe
han jevnt over gjør i alle sine bøker siden midten på
2000-tallet). Dermed blir det litt science fiction-preg
over det hele. Synd, men det er nok alderen som tynger...
|
|
Hva skal man si om J. K. Rowling og hennes 7
bøker om Harry Potter? Du må definitivt ha litt av barnet
i deg for å finne spenningen sammen med magikeren Harry og
hans venner på Galtvort. For de som har bevart litt av det
lekende i seg er det et utrolig univers som Rowling her
har skapt. Maken til kreativitet og skriveglede skal du
lete lenge etter. Selv om jeg var godt voksen, var
forventningen og og gleden stor ved hver ny Harry
Potter-bok. For meg er det først og fremst de utrolig
kreative ideene og handlingstrådene som imponerer.
Fabeldyr, magiske gjenstander og sportsgrener,
tidsvendere, og trylledrikker... Alt spunnet sammen i
kampen mellom det gode og det onde og et høyst særegent
personalgalleri. Morsomt har det også vært å følge barnas
oppdagelse av Harry Potter universet. Klarer du ikke å
glede deg over en Harry Potter bok har du kanskje mistet
noe i deg selv som burde gjøre deg litt trist...
|
