KONTROLLMODUS OG LÆRINGSMODUS

© Tekst: Stein Tore Nybrodahl

"We have conservatives and liberals, we have democrates and communists, and they all disagree in the same way!"
Ukjent amerikansk politiker.

De fleste av oss har via vår læring opp gjennom livet lært oss ulike måter å kommunisere på. Ofte er våre kommunikasjonsmønstre preget av at vi ønsker å få kontroll over en samtale, hvor vi hevder vårt eget standpunkt og forsøker å selge egne ideer eller overtale andre til å dele vår mening. Dette kalles kontrollmodus, og er en kommunikasjonsstrategi som tar sikte på å skaffe seg ensidig kontroll over andre og den situasjonen en befinner seg i.

Problemet med en slik strategi er at den ofte blokkerer for læring. Dette fordi vi ikke lytter til hva den andre har å si, eller direkte tilegner motparten motiver vedkommende ikke har. Vi sjekker ikke ut motpartens argumentasjon eller stiller spørsmål med hva vedkommende sier. Hvis du er bevisst på å undersøke motpartens kommunikasjon ved å stille spørsmål, samtidig som du reduserer din fokus på å hevde eget syn, beveger du seg over i et kommunikasjonsmønster som heter læringsmodus.

Det er derimot viktig å påpeke at begge modusene vil kunne fungere godt i gitte situasjoner. Kontrollmodus er hensiktsmessig i rutinesituasjoner, og i akutte kriser. En politimann som står med en pistol rettet mot seg begynner ikke å kommunisere i læringsmodus. Tenk deg videre en montør som sier "Rekk meg avbitertangen". Da går ikke hans arbeidskollega i læringsmodus og sier "Hvis jeg forstår deg riktig ønsker du at jeg skal levere avbitertangen. Jeg forstår ikke riktig hvorfor, så kanskje du kan forklare meg hvorfor du ønsker at jeg skal gi den til deg?". Problemet er at vi vanligvis handler i samsvar med kontrollmodus også i situasjoner hvor det ville være langt mer hensiktsmessig med læringsmodus.

Feilaktig brukt stimulerer kontrollmodus til kamp og flukt mens riktig brukt fremmer læringsmodus samarbeid og læring. Læringsmodus er effektiv i vanskelige og komplekse situasjoner hvor problemer må løses, når det er konflikt om mål, eller uenighet om hva som skal oppnås eller bli resultatet. Kjennetegn ved vanskelige problemer og situasjoner kan være:

At de er komplekse og flertydig
At det er mange interesserte parter
Det er motstridende synspunkter og interesser
Løsninger krever undersøkelse av verdier og antakelser, ikke bare teknikker ogprosedyrer.

Forskjellen på kontrollmodus og læringsmodus kan beskrives som:

I KONTROLLMODUS:

...forsøker jeg å få deg til å se at jeg har rett. Jeg vil undertrykke mitt syn og prøve og overbevise deg, og hvis du ikke ser at jeg har rett vil jeg argumentere sterkere og sterkere, eller stille mer underfundige spørsmål. Hvis det ikke lykkes vil jeg kunne ta dette som et tegn på at du mangler kuu\nnskap eller har skjulte intensjoner.

…forsøker jeg å argumentere for mitt syn samtidig som jeg gjør det mulig å oppdage mangler ved det. Jeg uttrykker mitt syn direkte, og oppmuntrer deg samtidig via min kommunikasjon til å komme med innvendinger. Jeg vil prøve å forstå resonnementet ditt, og hvis jeg ikke klarer dette vil jeg oppmuntre deg til å forklare hva du mener.

OPPSUMMERING AV KONTROLL- OG LÆRINGSMODUS:

De fleste vil nok kunne kjenne seg igjen i følgende eksempel: Lederteamet er samlet for å diskutere en vanskelig avgjørelse som alle føler en sterk involvering og engasjement for. Alle står på sitt, og etterhvert vokser det frem ulike "leirer" som argumenterer sterkt for sitt eget syn. Den ene argumentasjonen avløser den andre, og slik fortsetter "skyttergravskrigen" til noen må gi seg eller det oppnås et kompromiss. Kanskje finner ikke teamet noen løsning denne dagen og må fortsette på et senere tidspunkt.

En slik situasjon beskriver godt bruken av kontrollmodus i en situasjon hvor læringsmodus hadde vært langt mer hensiktsmessig: Hadde partene brukt litt mere tid på å forsøke å forstå hverandres resonnementer bak sin argumentasjon, teste ut hverandres meninger, og åpent gått med på en konstruktiv diskusjon av ulike løsningsalternativer, ville teamet sannsynligvis løst saken på en mye bedre måte og på langt kortere tid.

To teorier	Toppen av siden	A-U-matrisen