VISUELL - AUDITIV - KINESTETISK KOMMUNIKASJON (VAK-språk).

© Tekst: Stein Tore Nybrodahl

Mennesker kan kun innhente informasjon via sansene våre. Det vil si at all informasjon enten går inn til oss via syns-, hørsels-, følelses-, lukte- og smakssansen. Som på sa mange andre områder i livet vårt har vi også her preferanser for hvilken kanal vi benytter mest og er dyktigst på. Noen mennesker foretrekker å se for å ta inn informasjonen og får problemer hvis mennesker bare snakker til dem eller de må ta inn informasjon kun via hørselssansen. Disse menneskene har visuell sansekanal som sin førstepreferanse. Andre må selv gjøre ting forå lære og forstå. Disse menneskene har følelse/ berøring som sin førstepreferanse, og er såkalte "doers".

Følelse-, lukt- og smakssans slås her sammen til fellesbegrepet kinestetisk preferanse. Hvis vi ser på hvor vi har de største sansesentrene for berøring, er dette uten tvil hendene våre. (Tenk deg at du skulle føle på et klesplagg med hendene dine kontra å føle på det med albuen din).

En person som foretrekker visuelle sanseinntrykk vil også lagre mye av informasjonen ved hjelp av bilder i sin egen hjerne. Tankeprosessene vil foregå i bilder. Dette vil også prege språket til vedkommene. (Han eller hun vil snakke ut fra hva en ser eller bildene som hentes frem i eget hode).

Hvordan en person med visuell preferanse typisk vil uttrykke seg:

«Vi bør fokusere nærmere på dette»
«Han er en fargerik person»
«Bildet er klart for meg nå»
«Jeg vil se nærmere på det»
«Fremtiden ser lys ut»
«Størrelsen og fargen tiltaler meg»
«Jeg har kun et uklart bilde av problemet»

En person med auditiv preferanse vil foretrekke å ta inn informasjon via hørselssansen (ørene). En slik person vil foretrekke å lagre informasjon i hjernen ved hjelp av lyder og ved å høre sin egen og andres stemme inne i sitt eget hode. Dermed vil språket bli preget av ord knyttet til hva vedkommende hører.

Hvordan en person med auditiv preferanse typisk vil uttrykke seg:

«Det høres OK ut»
«La meg forklare»
«Jeg er glad for å høre deg si det»
«Hør nå hva du selv sier»
«Fortell meg hvordan det fungerer»
«Det låter som musikk i mine ører»
«Vi har et harmonisk samarbeid»
«Vi er på samme bølgelengde»

En person med kinestetisk preferanse vil foretrekke å ta inn informasjon gjennom å gjøre ting og koble dette sammen det egne følelser. Informasjon lagres og hentes frem ved hjelp av egne følelser på indre bane.

Hvordan er person med kinestetisk (følelsesmessig) preferanse vil uttrykke seg:

«Jeg ble rørt»
«Dette påvirker meg»
«Jeg føler meg ikke vel med forslaget»
«Kontakten mellom oss er god»
«Det kjennes rart ut for meg»
«La meg sove på det»
"Det gir meg en god magefølelse"
«Løsningen gir meg en flau smak i munnen»

Mennesker som er meget dyktige i kommunikasjon vil ofte intuitivt benytte språk som er i samsvar med den preferanse vedkommende de snakker med har. Ved å benytte ord som er i samsvar med motpartens preferanse oppnår de en god kontakt med (toner inn på) vedkommende, samtidig som de lytter aktivt. Dette medfører tillit, forståelse og engasjement hos begge parter.

De fleste av oss er derimot ikke spesielt dyktige til intuitivt å benytte ord som samsvarer med motpartens preferanse. Vi må nøye oss med å være bevisst på at vi benytter ord fra alle våre sanser når vi skal holde foredrag eller lignende. Men med litt trening vil vi også kunne kjenne igjen sansepreferanser (visuelt - auditivt - kinestetisk) hos andre, og dermed kommunisere ut fra dette. (Mener du at du står overfor en person som benytter et visuelt språk, benytter du visuelle ord og begreper).

Eksempel på en praktisk øvelse: Sitt sammen to og to. Den ene starter en fortelling om hva som helst, og den andre dirigerer ham til å skifte mellom visuelt, auditivt, kinestetisk og «vanlig» språk.

Språk-mønstre	Toppen av siden	Signaturer