SPRÅK-MØNSTRE

© Tekst: Stein Tore Nybrodahl

Språkmønstre kan skille mellom liv og død. En konge ga følgende muntlige beskjed til sin rådgiver i middelalderen: "Skyt ham ikke. Vent til jeg kommer". Rådgiveren som ikke var helt god på bruken av språkmønstre ga følgende beskjed: "Skyt ham. Ikke vent til jeg kommer".

Språk-mønstre er mellomrom mellom ulike meldinger vi kommuniserer. Vi skal her behandle 4 ulike språkmønstre:

1. Pause. Dette er det samme som punktum og innebærer et bevisst stopp i kommunikasjonen.

2. Og. Ordet OG knytter sammen to meldinger.

3. Småord. Andre små bindeord som mens, når, samtidig, eller, så, etter osv.

NB! Ikke ordet men!                                                                   

4. Påstand om årsaks- og virkningsforhold. Egne antakelser som fremheves.

Disse språkmønstrene er listet opp slik at 1 er det svakeste og 4 det sterkeste mønsteret. Du vil kunne trene deg i å bli bevisst hvordan du kan utnytte fordelen med å variere språkmønstre ut fra hvilken situasjon og hvilke personer du snakker med. Hvis du for eksempel ønsker å fremtre som overbevisende, kan du benytte språkmønster 4 med påstander om årsaks- og virkningsforhold. Dette er en taktikk som politikere ofte bruker. Ønsker du klar og enkel kommunikasjon benytter du f.eks. språkmønster 1 med pause mellom hver setning.

Nedenfor er to meldinger hvor O markerer hvor det er naturlig å benytte et språkmønster.

"Årets budsjett var meget bra O vi går med 4 millioner i overskudd.

La oss se på setningen hvis vi setter inn de ulike språkmønstrene:

Språkmønster 1: Årets budsjett var meget bra. Vi går 4 millioner i overskudd. (1. O =pause).

Språkmønster 2: Årets budsjett var meget bra, og vi går 4 millioner i overskudd. (2. O =og).

Språkmønster 3: Årets budsjett var meget bra, når vi går 4 millioner i overskudd.
(3. O = små bindeord).

Språkmønster 4: Årets budsjett var meget bra, noe som har medført at vi går 4 millioner i overskudd. (4. O = påstand om årsaks- og virkningsforhold).

Lek litt med de ulike språkmønstrene i eget hode, og tenk på hvordan du benytter dem i din daglige kommunikasjon. Er noen av dem typiske for deg? Kan du med fordel variere bruken av dem? Hva føles mest naturlig?

Tilbake til ordet MEN. Ordet men er problematisk fordi det ubevisst viser tilbake til det som er sagt, samtidig som det stiller spørsmålstegn ved det som er blitt uttalt. I tillegg viser det bevisst fremover til noe som kommer. Les de to setningene nedenfor inni deg og tenk på hvordan du opplever dem:

"Jeg må si jeg beundrer den grundigheten og strukturen Olsen har lagt ned i dette arbeidet, men dette er noe vi må bygge videre på".

Jeg må si jeg beundrer den grundigheten og strukturen Olsen har lagt ned i dette arbeidet, og dette er noe vi må bygge videre på".

"Ja, og...." skaper fremtid, mens "Ja, men..." repeterer fortid. De fleste vi være enige om at ordet men reduserer positiviteten i den første setningen. Unngå derfor å bruke men i din kommunikasjon! Enkelte mennesker benytter dette språkmønsteret så ofte at det har blitt et kjennetegn ved deres kommunikasjon. Kjenner du noen slike?

Et eksempel på en praktisk øvelse: Sitt sammen to og to. Den ene starter en fortelling om hva som helst, og den andre dirigerer ham til å benytte språkmønster 1, 2, 3 eller 4 ved å holde det respektive antall fingre i været.

Metaforer	Toppen av siden	Vak-kommunikasjon