KLAR OG PRESIS SPRÅKBRUK ("FORANDRINGSGRAMATIKK")

© Tekst: Stein Tore Nybrodahl

"Det eneste dumme spørsmålet er det spørsmålet du ikke stiller"
Paul MacCready, Oppfinner.

Forandringsgramatikk handler om å oppdage ord og setningsoppbygging som er ufullstendig og/ eller upresis, og som ved hjelp av utdypende spørsmål eller en annen ordformulering kan bli mer fullstendig og presis for mottakeren(e).

Se på de følgende utsagnene. Les dem hurtig:

Lysbilde1.GIF (4830 bytes)

Oppdaget du at det sto "En gang i i livet", "Jeg holder på på mitt" og "En fugl i i hånden"? Dette er et visuelt eksempel som illustrerer hva som skjer i vår tankevirksomhet. Vi trekker i fra, endrer og generaliserer informasjon som endrer informasjonens opprinnelige mening. Vi skal her gjennomgå noen punkter som de fleste av oss til daglig benytter i sin kommunikasjon med andre, og som bidrar til et upresist og ufullstendig språk.

 1.  UPRESISE SUBJEKT

Kuler1.jpg (5250
          bytes)Se på følgende eksempler:

"Kundene skjønner lite av våre interne rutiner"

"PC’en fungerer ikke som den skal!"

"Jeg er uenig"

I setningene overfor er det brukt vage subjekter hvor vi unngår vi å definere eksakt og konkret hvem eller hva vi snakker om. Samtidig indikerer vi at vi ikke har noen innflytelse på det som skjer. Ved å benytte åpne spørsmål bidrar vi til at uttalelsen kan kobles tilbake til utgangspunktet for tanken, og reformuleres til å bli langt mer konkret.

Eksempler på hvordan åpne spørsmål kan være til hjelp til et mere presist språk ved upresise subjekter:

"Kundene skjønner lite av våre interne rutiner" "Hvilke kunder? Hvilke rutiner?"
"PC’en fungerer ikke som den skal!" "Hva fungerer ikke?"
"Jeg er uenig" "I hva eller med hvem?"



2.   UPRESISE VERB

Kuler2.jpg (6508
          bytes)Eksempler på bruk av vage verb kan være:

"Ole trenger å forbedre sine lederegenskaper"

"Nina overser meg"

"Truls håndterte ikke saken godt nok"

Slike utsagn er ofte en måte å unngå konkretisering og presisering av egne meninger på. Løsningen ligger i å stille spørsmål til den som benytter vage verb i sin kommunikasjon, og stille spørsmål som kobler han/ henne til utgangspunktet samtidig som du ber vedkommende om en utdypning. Eksempelvis:

"Hva er det Ole trenger å forbedre for å bli en bedre leder?"

"Hva var det Nina gjorde som medførte at du følte deg oversett?"

"Hva var det med saken du nevner som Truls ikke håndterte godt nok?"



3.  SAMMENLIGNINGER

Tenk på utsagnet: "Telenor gjør det godt for tiden". Sammenlignet med hva? Både når vi setter mål og snakker om prestasjoner og dyktighet benytter vi ubevisst et språk som sammenligner med noe uten å si hva vi sammenligner med. Typiske ord som vi benytter for å sammenligne uten å sammenligne er f.eks. mere, mindre, bedre, verre, færre, godt, dårlig ol. Problemet ligger i å forstå hva som ligger i slike uttalelser når vi ikke har noe å måle mot. Eksempler på hvordan vi med åpne spørsmål kan utdype dette:

"Vi har et mål om færre kundeklager" "Færre enn hva?"
"Bedre kommunikasjon fra lederne" "Bedre enn hva (mer presist)?"
"Dette var en relativt god rapport" "Sammenlignet med hva?"
"Bedriften gjør det godt" "Relatert til hvem?"



4. PRESENTERE MENINGER SOM FAKTA

Kuler3.jpg (6425
          bytes)Denne kommunikasjonen skjer når en mening blir presentert som om den er fakta. Slike utsagn kan ofte bli oppfattet som aggressive og vanskelige å forholde seg til. Eksempler på dette:

"Dette er den riktige måten å løse denne saken på"

"Petter kommer alltid for sent til våre møter"

Når meninger presenteres som fakta er dette vurderinger av personlige standarder og personkarakteristika gjort av mennesker som mener deres "syn på verden" er det absolutt riktige. De stenger dermed for muligheten for at det kan finnes andre meninger eller måter å se/ gjøre ting på. Ved å spørre "Ifølge hvem?" eller "Hvem sier/ mener det?" kobles utsagnet tilbake til personen og konfronterer vedkommende med at dette er et personlig syn.


Alternative måter
å uttrykke utsagnene over på kan være:

"Jeg tror dette vil være den riktige måten å løse problemet på"

"Min oppfatning er at Petter alltid kommer for sent til våre møter"



5.  GENERALISERINGER

Generaliseringer skjer når du tar spesifikke erfaringer og generaliserer dem til å gjelde alle og/eller under alle forhold. Det er likevel viktig å være klar over at generaliseringer er en nødvendig del av språket vårt, ellers ville vi ha brukt alt for mye tid på å gå i detaljer. Bruk generaliseringer i språket ditt med omtanke!

Typiske ord som brukes i generalisering er ingen, alle, aldri, alltid, alt, ingenting osv. En måte å gjøre oppmerksom på generaliseringer er å benytte ordet som kjennetegner generaliseringen tilbake. Eksempler:

"Jeg får aldri fisk på fisketur" "Aldri?"
"Alle tenker kun på seg selv" "Alle?"
"Ingen lytter til mine forslag" "Absolutt ingen?"

En alternativ måte å håndtere generaliseringer på er å be vedkommende utdype detaljene bak utsagnet:

Utsagn: "Ingenting lykkes for meg nå om dagen!". Dette kan f.eks. konkretiseres ved følgende åpne spørsmål:

"Hvordan opplever du dette?"

"Når mislyktes du sist?"

"Hvordan opplever andre at du mislykkes?"



6.  STOPPERE OG BEGRENSNINGER PÅ DEG SELV

"Dersom du tror at du kan eller tror at du ikke kan, har du rett"

Henry Ford

Kuler4.jpg (4649
          bytes)Mange mennesker lever i en verden hvor de setter rammer og begrensinger for hva de selv kan gjøre. Dette vil ofte begrense deres potensiale. En viktig lederoppgave er å løse opp disse begrensningene og ta ut det hele og fulle ressurspotensiale som ligger hos medarbeidere som setter begrensinger for seg selv.

Tenk deg en administrerende direktør som sier "Jeg kan ikke" når han blir bedt om å ta en avgjørelse vedrørende fremtiden for firmaet. Han ville sannsynligvis ikke overleve lenge i jobben. Hva skal du si når du står overfor et utsagn som "Jeg kan ikke"? Et alternativ er å spørre: "Hva hindrer deg?" eller "Hva skjer om du prøver?". Dette er kraftfulle spørsmål som kan få vedkommende til å gå inn i seg selv og reflektere på egne pålagte begrensninger.

Hvis du får svaret "Jeg kan bare ikke" etter å ha stilt spørsmålet "Hva hindrer deg?", bør du være bevisst på hvorvidt vedkommende tenker seg om eller gir deg dette svaret direkte. "Jeg kan bare ikke" peker mot at han/ hun ikke har tenkt eller reflektert over spørsmålet ditt. I slike tilfeller kan du oppmuntre vedkommende til i allfall å vurdere muligheten inne i seg selv.



7.  IKKE UTTALTE BEHOV

Du kjenner sikkert utsagn som:

"Nå må jeg rydde kontoret mitt"

"Jeg skulle ha besøkt Kari"

"Jeg bør få gjort noe med hagen min"

Dette er setninger som forteller noe om et behov for å gjøre noe hos vedkommende, men setningene indikerer at han/ hun egentlig ikke akter å gjøre noe med det. Ord som

* Må....

* Skal.... / Skulle....

* Bør.... / Burde.... ol.

følges ofte av en anspent følelse av at noe burde gjøres, samtidig som en indre dialog gjør en stilltiende avtale om at det nok ikke blir gjort denne gangen heller.

Slike ord gjenspeiler også ofte behov hos noen andre enn deg selv: Du rydder kontoret for at det skal se ryddig ut for arbeidskolleger eller kunder. Du besøker Kari for hennes skyld. Eller du gjør noe med hagen for at naboer/ besøkende skal synes at den ser fin ut. Slike holdninger kan også ligge tilbake i tid fra oppvekst, skolegang og tidligere arbeidserfaringer (innlærte verdistandarder og -normer).

Bruken av slike ord mister sin kraft, fordi behovet ligger hos noen andre enn deg selv. Ord som virkelig skaper handling hos deg selv vil derimot være:

Ønsker virkelig....

Kan....

Ønsker å....

Mål om å.... osv.

Disse ordene er knyttet til dine egne behov og ønsker, og virker derfor langt sterkere i kommunikasjonen.



8.  LEGGE SKYLDEN PÅ ANDRE

Grafikk1.jpg (3963
          bytes)Se på disse setningene:

"Sjefen klarer aldri å få orden på tingene "

"Dette firmaet gjør meg demotivert"

"Kundene skjønner ikke hva jeg steller med"

Den som kommer med slike utsagn har lagt ansvaret for sin egen tilstand og sine egne følelser til andre. Vedkommende har blitt avhengig av sine omgivelser og har gitt opp sitt eget valg med å føle det han/ hun ønsker å føle. Slike utsagn som de overstående vil som oftest være sanne. Men den som ordlegger seg sånn har latt seg påvirke av andre.

Utfordringen ligger i å stille spørsmål som:

"Hva er det sjefen ikke klarer å få orden på?"

"Kan du si noe mer konkret om hva det er med firmaet som gjør deg demotivert?"

"Hva er det kundene ikke skjønner av det du steller med?"

Slike spørsmål oppmuntrer til å vurdere mere eksakt hva som skjer. Tenk deg en person som sier: "Du gjør meg sint". Når vedkommende begynner å forstå strukturen i sin egen opplevelse, vil han ofte oppleve et valg. Han kan fortsatt velge å være sint, men han kan "eie" sitt eget sinne så snart han sier: "Jeg er sint". I stedet for å gi kraften for egne følelser til andre vil han eie den selv.



9.  FORTOLKNINGER

Grafikk5.jpg (4035
          bytes)Fortolkninger er når to budskap blir satt sammen på en måte som tolker en sammenheng mellom dem: Budskap 1 (=) Budskap 2 (det mener dette). Eksempler:

"Rita slo døra da hun gikk, hun er sint på meg".

"Knut ser sur ut, han likte ikke forslaget mitt"

"Lise har ikke snakket til meg i dag, hun er fornærmet på meg"

Ved å spørre "Hvordan vet du at Rita er sint på deg fordi om hun slår døren?" eller "Hvordan vet du at Knut ikke likte forslaget ditt fordi han ser sur ut?" konfronterer du vedkommende med tolkningen og gjør oppmerksom på at en tolkning har skjedd (sjekk ut om ligningen virkelig stemmer).

Han/ hun kan enten utdype sitt resonnement ytterligere til deg (noe som gir deg verdifull tilleggsinformasjon), eller bli bevisst sin egen tolkning og tenke over om det virkelig var en sammenheng i de to budskapene han/ hun har oppfattet.

 

10.  KORT OPPSUMMERING AV KLAR OG PRESIS SPRÅKBRUK:

KATOEGORI UTSAGN OPPKLARERENDE SPØRSMÅL
UPRESISE SUBJEKTER
(Unngår å definere eksakt og konkret hvem eller hva vi snakker om)
"Kundene skjønner lite av våre rutiner" "Hvilke kunder"
UPRESISE VERB
(Unngår konkretisering og presisering av egne meninger)
"Han trenger å forbedre sine lederegneskaper" "Hva trenger han å forbedre?"
SAMMENLIGNINGER
(Sammenligner med noe uten å si hva vi egentlig sammenligner med)
"Bedriften gjør det godt". "Sammenlignet med hvem?"
PRESENTERE MENINGER SOM FAKTA
(Mitt syn "på verden" er det absolutt riktige).
"Dette er den riktige måten å løse saken på" "I følge hvem?" / "Hvem sier det?"
GENERALISERING "Ingen lytter til mine forslag". "Absolutt ingen?"
STOPPERE OG BEGRENSINGER PÅ DEG SELV
(Setter rammer/ begrensinger for seg selv)
"Jeg kan ikke". "Hva hindrer deg?" / "Hva skjer om du prøver?"
IKKE UTTALTE BEHOV
(Behov for å gjøre noe, men akter egentlig ikke å gjøre noe med det).
"Nå må jeg rydde kontoret mitt". Legg behovet hos deg selv, ikke hos andre.
LEGGE SKYLDEN PÅ ANDRE
(Legger ansvaret for egen tilstand/ egne følelser til andre).
"Du gjør meg sint!" "Hva er det med meg som gjør deg sint?"
FORTOLKNINGER
Budskap 1 = Budskap 2. Tolker en sammenheng mellom dem.
"Hun slo døren da hun gikk. Hun er sint på meg". "Hvordan vet du at hun er sint på deg fordi om hun slo døren?"

 

tilbake.gif (599 bytes)

opp.gif (1348
                    bytes)

nesteside.gif (616 bytes)

Jeg-du-sortering

Toppen av siden

Sortert feedback