© Tekst: Stein Tore Nybrodahl
"All
erkjennelse er gjenkjennelse"
Platon.
Metaforen benyttes som et hjelpemiddel for økt forståelse og sterkere innlæring. Du kjenner sikkert uttrykk som "et bilde sier mer enn 1000 ord". Det samme gjelder gode historier knyttet til et tema, eller spesielle sammenligninger som folk husker. Metaforer må lett kunne relateres til et bestemt forhold, slik at enhver kan assosiere noe med dem.
Metaforer tar som regel utgangspunkt i noe du ønsker å si noe om, og du benytter ord, uttrykk, historier eller bilder som i en eller annen form ligner eller kan relateres til det du ønsker å fortelle om.
Metaforer er noe du til daglig benytter. Ofte uten at du selv er klar over det. Utsagn som "livet er ingen dans på roser" og "fri som fuglen" er eksempler på metaforer i språket vårt. For at en metafor skal virke må det være lik form mellom elementene i metaforen og det vi ønsker å belyse. Mønstrene bør være de samme, uten at de er direkte gjenkjennbare.
Et eksempel: Telenors store omorganiseringsprosjekt Prosjekt 98 benyttet en metafor på organisasjonsendringen i Telenor som tok utgangspunkt i en appelsin. Metaforen starter med appelsinen som bilde på dagens organisasjon. Deretter skrelles appelsinen og en eller flere appelsinbåter tas vekk. Dette betegner rasjonaliseringene på bakgrunn av P-98 i organisasjonen. Til slutt skal skallet settes på den nå minskede appelsinen (skallet er selvsagt for stort). Dette er ment å vise at selve organisasjonen må endres på bakgrunn av endringsprosessene i P-98.
Bilder kan også brukes som metaforer. Bibelen er en bok full av metaforer. (Benevnt som lignelser). Politikere snakker også ofte i billedlige metaforer, for eksempel når Bill Clinton snakket om å "bygge en bro mot fremtiden" og Torbjørn Jagland snakket om "Det Norske Hus".
Metaforer er noe som stimulerer vår høyre hjernehalvdels kreativitet, samtidig som de gir oss en mulighet for å komme i kontakt med ressursene vår underbevissthet har til rådighet. Metaforer kan oppfattes forskjellig av ulike mennesker, men når intensjonen bak metaforen blir forstått, er dette et kraftig verktøy for læring og kommunikasjon. Metaforer gjør det enklere å huske og forstå noe du ønsker å kommunisere.
Vellykket metaforbruk vil ofte være avhengig av at du kjenner kulturen som preger personen(e)/ forsamlingen/ virksomheten du ønsker å kommunisere med. En salgskultur vil like metaforer omkring konkurranse og kamp, mens en teknisk orientert kultur vil like metaforer bygget omkring tekniske begreper og fremstillinger.
En fremgangsmåte for å lage en god metafor:
1. Bestem hva
du ønsker å oppnå med metaforen
(eks. refleksjon, diskusjon, informasjon mv.)
2. Velg stil som appellerer til
målgruppen.
Desto mindre sammenheng mellom emnet og metaforen, desto bedre.
Eks. sports-, eventyr-,
fremtids-, historisk metafor mv.
3. Bestem elementene.
For hvert
element i den virkelige situasjonen finner du et parallelt
element i metaforen.
4. Skap en spennende avslutning.
Ved å avslutte på en overraskende eller undrende måte fenger du
tilhørernes
oppmerksomhet samtidig som det appellerer til underbevisstheten.
5. Bruk et abstrakt språk.
Bruk
ord og uttrykk som ikke er konkrete, og hvor lytteren med sin
underbevissthet selv kan
tolke hva han hører. Ex: En gang i tiden for mange år
siden......
6. Bruk «skjulte kommandoer».
Putt sentrale ting du ønsker at tilhørerne skal høre inn i
replikker i metaforen. Ex:
Den lærde sa: «Skal du leve videre må du følge med utviklingen».
7. Bruk din fortellerkunst.
Bruk et
språk som appellerer til det visuelle, auditive og kinestetiske
(alle våre sanser). Bruk
gester, og varierer stemmen og toneleie og skap innlevelse!
8. Gi tilhørerne tid til å
reflektere
over metaforen, og la underbevisstheten få tid til å arbeide med
den.
Eksempel på en praktisk øvelse: Arbeid i grupper på 3 eller 4, hvor en person velger et tema vedkommende ønsker å fortelle noe om. Han/ hun går deretter ut av gruppen, og de resterende skal finne en metafor som kan benyttes til å belyse temaet. Når de har funnet en metafor kalles personen inn i gruppa igjen, og får metaforen presentert. Deretter gir vedkommende en kommentar på hvordan han/ hun oppfatter metaforen.
Rammesklidning |
Toppen av siden |
Språk-mønstre |