Sansebasert læring – grunnleggende læringsprinsipp eller keiserens nye klær?
Av Stein Tore Nybrodahl ©

"Forståelsen for - og innsikten i - våre individuelle sansepreferanser når det gjelder læring, er selve nøkkelen til kraftig forbedret og livslang læring".

Still et spørsmål til hvem det skulle være om hvordan vi som mennesker evner å ta inn informasjon, og du vil etter noe ulik betenkningstid få samme svar: Via sansene våre. Hvis du deretter stiller spørsmålet om hvor mange sanser vi har vil svarene som regel variere mellom tre og syv (kvinner påberoper seg ofte en sjette sans), men etter en videre vurdering faller man ned på det riktige tallet fem som er syn, hørsel, berøring/ følelse, lukt og smak. Ser man dette i et læringsperspektiv, er det først og fremst sansene for syn, hørsel og berøring/ følelse som er i virksomhet i en innlæringssituasjon.

Dette er ikke noe nytt, og en selvfølgelighet som vi instinktivt utnytter allerede fra fødselen av. Som barn er vi ekstremt dyktige til å ta inn læring, og det finnes ingen periode i livet vårt hvor vi lærer så mye som i denne perioden. Hvis du noen gang har ledd av et lite barn som knøvler et papirark og forsøker å spise det, gjelder nok regelen ”den som ler sist ler best”. Barn benytter alle sansene sine meget bevisst i læringsprosessen, noe som er årsaken til at de lærer så mye og fort på kort tid. Det lille barnet med papirarket tar alle sansene sine i bruk for å finne ut mest mulig om papirarket; Det ser på det, knøvler det for å kjenne på det samtidig som dette skaper lyd, og løfter det til munnen for å smake og lukte på det. Det benytter med andre ord alle tenkelige kanaler det har til rådighet for å skaffe seg informasjon og dermed læring om noe så enkelt som et papirark.

Så langt ingen revolusjonerende tanker omkring sanser og læring. Det spennende er når vi begynner å vokse. Etter hvert begynner vi å fremdyrke noen preferanser for hvilke sansekanaler vi foretrekker å benytte, og de første som skvises ut er smak og lukt. (Dette er også naturlig ettersom dette er vanskelige kanaler å benytte i hverdagen når det gjelder generell læring). Dermed står vi igjen med syn (Visuell sansekanal), hørsel (Auditiv sansekanal), og berøring/ følelse (Kinestetisk sansekanal). Disse sansekanalene blir i det videre benevnt som V, A og K.

Alle har vi en preferert rekkefølge for hvordan vi ønsker å bruke sansene våre (V-A-K-preferanserekkefølge). Noen mennesker foretrekker å se ting (visuell 1.preferanse). For en slik person kan det være den rene tortur å sitte å kun høre på et ferdigskrevet foredrag som blir lest opp. Det kommer ingen input som vedkommende kan se, og han eller hun tvinges dermed over på den auditive sansekanalen hvor preferansen og ferdigheten til å ta inn informasjon og lære er langt dårligere.

Andre mennesker har en auditiv førstepreferanse og lærer best når de kan høre. For en person med auditiv preferanse vil det være en tung innlæring å bli fortalt at han eller hun skal følge med på en demonstrasjon av hvordan en ting gjøres uten at noen verbal forklaring blir gitt i tillegg eller at vedkommende blir satt i en situasjon hvor hun eller hun kun må lese fra en bok.

Mennesker med kinestetisk 1. preferanse er ofte de som blir dårligst tilgodesett når det gjelder å legge forholdene til rette for å ta inn informasjon. Dette er de såkalte ”doers” som lærer best ved å gjøre ting praktisk. De har en klar preferanse for å benytte hender, kropp og bevegelse når de skal lære. På skolen ser vi dem som de som har vanskelig for å sitte stille, som hele tiden må være i bevegelse og ta på ting. Ofte får de smekk på fingrene og beskjed om å sitte stille og høre etter (A) eller følge med på tavla.(V). Dette er misforstått korreksjon og en blokkering for å gi dem muligheten til å lære på sin foretrukne sansekanal (K). Dette er et effektivt hinder for å blokkere for læring som lett skaper skoletaperne. Undersøkelser har vist at blant de som ikke klarer seg spesielt godt på skolen er det en stor overvekt av elever med  kinestetisk 1. preferanse. En undersøkelse i amerikanske fengsler viste at 90% av de innsatte ungdomskriminelle hadde kinestetisk 1.preferanse. Antakeligvis skaper vi selv skoletaperne ved at vi ikke gir dem muligheter til å lære via den sansekanalen de selv ønsker.

Felles for alle preferansene er at vår evne til å ta inn input og holde konsentrasjonen oppe reduseres betraktelig når vi ikke får ta inn informasjon via vår 1. preferanse.

Videre kan V-A-K sorteres i opplevelser på ytre og indre bane. Visuelt ytre er det vi ser med øynene, og hvordan vi omskaper dette til mentale bilder og skaper forståelse av dette i vår egen hjerne. Videre er vi på visuell ytre bane når vi leser. Visuell indre bane er når vi henter frem bilder fra vårt billedarkiv i hjernen, f.eks. når vi henter frem og kan "se" et bilde inne i hodet av en person vi kjenner uten å se vedkommende. Vi er på visuell indre bane når vi dagdrømmer og fantaserer.

Auditiv ytre bane er det vi hører gjennom hørselsansen og når vi snakker høyt til oss selv eller andre. Auditiv indre bane er når vi resonnerer og snakker med oss selv uten å snakke høyt. Sistnevnte kan være fra det helt enkle når du sier til deg selv "Nå var du flink", eller lange og innfløkte tankerekker hvor du resonnerer og analyserer deg frem via ditt indre språk. Som mennesker sier vi både positive og negative ting til oss selv på vårt indre språk, men det er stor forskjell på hvor mye som er positivt og negativt. Tenk etter: Er du en person som gir deg selv flest positive meldinger ("skryter" av deg selv) eller gir du flest negative ("skjenner" på deg selv)?

Kinestetiske ytre bane (taktil sans) er når vi berører og kjenner på saker og ting. Via praktisk å gjøre, eksperimentere og selv prøve ut skjer det læring. Kinestetisk ytre er typisk når vi bruker hendene våre. Kinestetisk indre er når vi bruker våre følelser og egen intuisjon. Dette kommer typisk til uttrykk i utsagn som: ”Magefølelsen min sier at….”.

For å oppnå en sterkere læring bør du kombinere alle de tre sansekanalene. Hvis du både ser, hører og berører - føler oppnår du en sterk innlæringssituasjon som bidrar til at hjernen lagrer inntrykk på flere sansekanaler, noe som igjen forsterker innlæringssituasjonen.

Sanser og preferanser er noe du bør være bevisst på når du skal presentere noe eller skape en god læringssituasjon. Du bør planlegge aktivitetene slik at du gir deltakerne muligheten for å ta inn informasjon på alle de tre sansekanalene. Dette medfører et større utbytte for samtlige ettersom det gir dem valgfrihet til å benytte sin prioriterte sansekanal, samtidig som input forsterkes på flere kanaler samtidig. Dette gjelder også i kommunikasjonssituasjoner en til en.