ULIKHETER I PERSONLIGE EGENSKAPER OG LÆRING

© Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Vi har alle ulike personlighetstrekk som dominerer og styrer vår adferd. Våre personlighetstrekk er mange og komplekse, og et problem kan være å finne en enkel og forståelig metode som kan hjelpe personer som mangler psykologisk utdannelse og innsikt til å forstå og tolke ulikheter i personlighetstrekk. Det finnes et utall av mer eller mindre gode personlighetstester på markedet som forsøker å måle personlige egenskaper. Vi velger her å beskrive en av dem: Myers Briggs Type Indicator (MBTI). Vi har valgt denne fordi den er en av de mer lettfattelige, samtidig som den er godt "gjennomforsket" og bearbeidet til vårt formål; individuelle forskjeller og læring.

MBTI tar sitt utgangspunkt i den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jungs arbeide med en typeteori og menneskelig adferd. Jung arbeidet med å skille ut noen sentrale dimensjoner vi som mennesker er ulike på, og hvordan vi kan forklare og utnytte dette. Jungs arbeide ble videreført av et amerikansk mor-datter team, Katrine C. Briggs og Isabel Myers (derav navnet Myers-Briggs Type Indicator). De lagde typeindikatoren MBTI slik vi kjenner den i dag. Den første utgaven av MBTI ble offentliggjort i 1956, og er i dag en av verdens mest benyttede typeindikatorer.

MBTI tar utgangspunkt i våre preferanser, dvs. hva som er vår foretrukne adferd. Det er viktig å bemerke at det ikke er noe riktig eller galt med disse preferansene. Det ene er ikke noe bedre enn den andre. Poenget er å utnytte disse forskjellene på en positiv måte. Dimensjonene (de ulike personlighetstrekkene) utfyller hverandre når en vet å utnytte dem.

MBTI konsentrerer seg om 4 dimensjoner hvor vi som mennesker er forskjellige:

1) Hvordan vi forholder oss overfor andre mennesker (Ekstrovert - Introvert)

2) Hvordan vi organiserer, strukturerer og treffer beslutninger (Sansing - iNtuisjon)

3) Hvordan vi behandler og benytter informasjon (Tenkning - Følelse)

4) Hvorvidt vi har preferanse for å leve planlagt og organisert kontra spontant og
    fleksibelt (avgJørelse - oPpfattelse)

Jeg har i tillegg sagt noe om hvordan utpregede ulikheter i preferanser på hver dimensjon vil kunne oppfatte motsatt dimensjon med bakgrunn i sin ulikhet. Dette er for eksempel hvordan typisk ekstroverte vil kunne oppfatte typisk introverte. Dette er en kilde til konflikt og samarbeidsproblematikk hvis en ikke forstår og anerkjenner ulikhet. Dette er også en læringsbarriere hvis en person blokkerer for læring fordi han ikke kommer «på bølgelengde» med en annen vedkommende har en mulighet til å lære av. Og her er et viktig poeng: Det er kanskje av personer fra motsatt dimensjon vi kan lære mest, og som kan gi oss det største potensiale for læring, personlig utvikling og vekst.

 
HVORDAN VI FORHOLDER OSS OVERFOR ANDRE MENNESKER

Første dimensjon er hvordan vi forholder oss overfor andre mennesker. Dette kan vi gjøre på en ekstrovert eller introvert måte:

De ekstrovertes lederadferd vil ofte være preget av at de går rundt og snakker med folk, bruker telefonen hyppig, besøker folk på kontorene deres, og foretrekker å være sammen med mange mennesker. Introvertes lederadferd kjennetegnes ved at de liker å lede ved å konsentrere seg på sitt eget kontor, de skriver beskjeder, de misliker uventede avbrytelser og foretrekker ofte sitt eget selskap fremfor hele tiden å være sammen med andre.

Ekstroverte vil kunne oppfatte introverte som vanskelige å bli kjent med, litt usosiale og "lukkede", stillferdige-blyge-sjenerte, personer som snakker lite, og som ikke responderer når de snakkes til. Videre tenker de ekstroverte at de introverte alltid tenke seg for grundig om, altfor ofte går i dybden, fokuserer på egne tanker og ideer, har manglende improvisasjonsevne, og som foretrekker å skrive fremfor å snakke.

Introverte vil kunne oppfatte ekstroverte som "verbalt overkjørende" med mye "tomt snakk", personer som kommer med lite gjennomtenkte uttalelser, er påtrengende og dominerende, og er dårlige lyttere. De introverte kan oppfatte de ekstroverte som grunne i sin kommunikasjon og argumentasjon, og at de tar lite gjennomtenkte og forhastede beslutninger. De handler før de tenker, og skal rekke over alt på samme tid.

Innlæring hos ekstroverte typer preges av en innlæringsstil hvor de foretrekker ytre aktivitet, interaksjon med andre, og et ønske om å få benytte muntlig kommunikasjon. De trives derfor godt med seminarer, gruppearbeider, teampregede øvelser, lagkonkurranser mv. De foretrekker å snakke mens de tenker (snakke seg til klarhet), og trives godt med muntlige prøver. Innlæring hos introverte typer preges av at de ønsker ro, og en mulighet til å arbeide alene. De foretrekker gjerne foredragsformen. De snakker når de har tenkt ferdig (tenker seg til klarhet), og trives godt med skriftlige prøver.

Tenk på hvordan en utpreget ekstrovert og introvert leder, foredragsholder eller lærer vil legge opp sin pedagogikk for innlæring. Den ekstroverte vil sannsynligvis prate mye og legge opp til mye diskusjon og samspill mellom medarbeiderne eller tilhørerne. Det ville sannsynligvis bli gitt liten tid til å tenke og reflektere, og dette vil kunne ødelegge innlæringen for utpreget introverte i forsamlingen som foretrekker ro og tid til å arbeide på egen indre bane.

En introvert leder, foredragsholder eller lærer vil typisk nok snakke mindre og be deltakerne tenke og reflektere mere på indre bane. Han vil typisk foretrekke skriftlige svar og ha mindre sans for å la en diskusjon gå i forsamlingen. Dette vil kunne vanskeliggjøre innlæringen for en ekstrovert person. Kjernen ligger i å tilgodese begge typene, og legge opp sin innlæringsstrategi slik at både ekstroverte og introverte får tilfredsstilt sine preferanser når det gjelder foretrukket måte å lære på.

Lederadferden til sansebaserte typer er ofte preget av at de foretrekker å arbeide med og gjennom standard prosedyrer med fokus på detaljer. De ønsker informasjon presentert logisk og steg for steg, og er flinke iverksettere på det praktiske plan. De sansebaserte er de vi vil kalle for organisasjonens realister.

Lederadferden til intuitive typer er ofte preget av at de foretrekker å finne nye veier for å få ting til å fungere. De vil helst gjøre ting forskjellig fra gang til gang, og kjeder seg med oppgaver som krever repetisjon. De har en assosierende men ofte tilfeldig tenkemåte, og deres forståelse er basert på å identifisere og tolke mønstre og sammenhenger.

De sansebaserte vil kunne oppfatte de intuitive som personer som håndterer rutinearbeid og detaljer på en dårlig måte, og ikke er spesielt dyktige til å fullføre en oppgave. Videre har de ofte «hodet oppe i skyene», og kommer sjelden «ned på jorda». De skal alltid endre fremgangsmåte eller finne nye måter å gjøre ting på. Dette blir frustrerende for de sansebaserte som liker å arbeide med det velprøvde. De sansebaserte vil kunne oppfatte de intuitive som utpreget individualistiske mennesker som kan være fulle av motsigelseslyst, og som av og til kan virke noe uinspirerte p.g.a. sin skippertaksmentalitet.

De intuitive vil kunne oppfatte de sansebaserte som personer som sitter fast i «status quo», og som er bundet opp i det praktiske og jordnære. Videre oppfatter de dem som mindre fantasifulle og mindre dyktige på kreativ nytenkning fordi de alltid velger standardløsningene. De intuitive vil kunne ha en oppfatning av at de sansebaserte mangler vidsyn og blikk for helheten, og at de er lite mottakelige for nye synsvinkler, ideer og forslag. De sansebaserte oppfattes som detaljfokuserte (til tider petimetere), som hele tiden er opptatt av å finpusse på det de allerede kan.

Innlæring hos sansebaserte typer preges av at de foretrekker en lineær innlæring steg for steg. Ettersom de har begge beina godt plantet på jorda liker de å lære av konkret erfaring, og det som er håndgripelig (kinestetisk evne). Videre ønsker de sansebaserte å se en konkrete nytte av det de lærer. De liker å kunne se en begrunnelse for hva de skal lære å gjøre, og foretrekker veldefinerte mål (behov for orden). De har videre et behov for at læring struktureres fra det abstrakte til det konkrete. Av hjelpemidler for innlæring foretrekker praktikerne AV-midler og praktiske prøver.

Innlæring hos intuitive typer preges av at de foretrekker en global innlæringsstil, dvs. at helhetsbildet presenteres først, for deretter å brytes ned i detaljer. (Detaljene kan forstyrre deres helhetsbilde). De ønsker plass for selvstendighet i innlæringssituasjonen, og foretrekker åpne spørsmål og ikke for klart definerte instruksjoner. De ønsker teorien presentert før de prøver ut ting i praksis. Av hjelpemidler for innlæring foretrekker de kreative typene skriftlige prøver, og de liker (og er ofte dyktige) til å lese og lytte (språklig intelligens).

Tenk deg hvordan det ville være å stå foran en person som bare fokuserte på teoretisk innlæring hvis du var en person som foretrakk erfaringsbasert læring eller omvendt. Eller en leder, lærer eller foreleser som hele tiden startet med helhetsbildet hvis du selv foretrakk å starte med detaljene og la dem bygge seg opp til helhetsbildet? Hva men en person som hele tiden var åpen for ideer, fantasifull, kreativ og benyttet en spørrende stil hvis du selv foretrakk en klar og konsis forklaringsmåte basert på det jordnære og praktiske? Her ligger det mange kimer til innlæringsbarrierer. Som leder er det viktig å variere innfallsvinklene, og ha et repertoar hvor du kan endre innlæringsstrategi hvis noen uttrykker vanskeligheter med å forstå det du ønsker å lære bort.

Lederadferden til mennesker med preferanser for tenkning preges av en analytisk holdning og tenkemåte, preget av en bevisst årsaks- og virkningsorientering. De har en tendens til å se etter de rasjonelle og logiske svarene, og er ofte gode beslutningstakere. Ledere med preferanse for tenkning føler seg vel når de kan analysere saker og ting, men kan i visse situasjoner virke noe følelseskalde og lite menneskeorienterte i sine beslutninger (som ofte baseres på ren analyse uten å trekke inn det menneskelige aspekter). Tradisjonelt har forskningen på denne dimensjonen funnet en langt større andel av ledere med preferanse for tenkning fremfor følelse.

Lederadferden til ledere med preferanse for følelse preges av menneskeorientering, og at de virker varme og empatiske overfor sine omgivelser. De bryr seg oppriktig om menneskene de har rundt seg, og foretrekker å kommunisere på et personlig nivå. De har sterk tiltro til egne holdninger og meninger, og kan være vanskelig å få til å skifte standpunkt når de først tror på noe. Tradisjonelt har nok kvinnelige ledere ivaretatt denne dimensjonen i langt større grad enn menn (spesielt den mellommenneskelige delen).

Tenkerne vil kunne oppfatte følelsestypene som polariserende, og som mennesker som ser verden kun på sine egne betingelser. Videre er de ofte alltid for eller imot en sak, og er meget vanskelige å få til å forandre mening når de først tror på noe. Tenkerne ser videre på følelsestypene som utpreget prinsipporienterte med en overdreven fokus på egen overbevisning og verdier, og som lite mottakelige for fakta (de siler informasjon i tråd med egne meninger). De oppfatter også følelsestypene som mennesker som unngår ubehagelige situasjoner med andre mennesker hvis de kan, og personer som alltid har fokus på å være i harmoni med sine omgivelser og være godt likte.

Følelsestypene vil kunne oppfatte tenkerne som overdrevent analytiske og logiske i sitt arbeide, og personer som kun kan påvirkes av data og fakta (de lar seg ikke påvirke av egne og andre menneskers følelser eller indre overbevisning). De kan være kalde og beregnede med manglende følelse for harmoni, og personer som kan såre andre mennesker med sin direkte væremåte. De setter regler foran sunn fornuft (tøffe beslutningstakere), og tar ikke nok hensyn til andre mennesker. De undertrykker sine egne og andres følelser når de tar beslutninger, og er dårlige til å ivareta menneskelige behov.

Innlæring hos personer med preferanse for tenkning preges av at de ønsker logisk, strukturert og «effektivt» materiale basert på orden, logikk, regler, analyse, system og diskusjon. Som hjelpemiddel for innlæring er tenkerne glade i foredrag og skriftlige prøver.

Innlæring hos personer med preferanse for følelse preges av at stoffet må stemme overens med egne holdninger og meninger for at det ikke skal oppstå en innlæringsbarriere. Hva er det som er riktig og galt her? Følelsesbaserte typer må ha godkjennelse og aksept i eget hode for at ny læring skal skje. Videre har de behov for harmoni i gruppearbeider og teamarbeide, og lærer bedre hvis de har et godt forhold til sin lærer (gjerne en sensitiv lærer). De kan også være opptatt av hva lærer, leder eller foreleser ønsker, og setter mye inn på å oppfylle dette.

PREFERANSE FOR Å LEVE PLANLAGT OG ORGANISERT VS. SPONTANT OG FLEKSIBELT

Lederadferden til personer med preferanse for avgjørelse vil være preget av et ønske å avslutte prosjekter og treffe raske beslutninger (av og til for raskt). De ser som regel kun en vei til målet, og foretrekker å tro at det finnes kun et korrekt svar eller riktig handling. De har behov for orden og kontroll, og vil ha en strukturert organisasjon omkring seg. De er ofte avhengige av programmer og datoer, og foretrekker å planlegge og følge planen. De bruker også gjerne en huskeliste som agenda, og knytter punkter til handling. De har et behov for presis informasjon.

Lederadferden til personer med preferanse for oppfattelse er preget av at de ønsker å utsette tiltak, avgjørelser og beslutninger så lenge som mulig i påvente av mer tilflytende informasjon (de foretrekker å samle mye informasjon). De er ikke avhengig av orden for å fungere, er spontane og foranderlige, og ser alltid etter alternativer. Alternativer ønsker de å studere uten forpliktelser, og de refererer ofte til det de har opplevd uten å ta en klar stilling til problemet. De liker å diskutere og prate (ofte lenge) uten å trekke noen konkret konklusjon.

Personer med preferanse for avgjørelse vil kunne oppfatte personer med preferanse for oppfattelse som lite handlingsorienterte, beslutningsdyktige og som mennesker som mangler klare målsetninger. De får aldri mange nok alternativer og aldri nok informasjon. De er tilbøyelige til å utsette tidsfrister, arbeide og avgjørelser, og holder ikke orden på saker og ting (de virker uorganiserte). Dessuten oppfattes de som alt for prosessorienterte for personer med preferanse for avgjørelse.

Personer med preferanse for oppfattelse vil kunne oppfatte personer med preferanse for avgjørelse som «petimetere» på orden, ryddighet, presisjon og nøyaktighet. I tillegg er de overfokuserte på tid. De oppfattes som dårlige informasjonssøkere, og personer som tar for raske beslutninger og konklusjoner på et manglende informasjonsgrunnlag. De kjenner (og har bestemt seg for) kun en vei til målet, og endrer ikke mening når en vurdering først er gjort. De har et manglende blikk for flertydighet, og er mindre tilpasningsdyktige på forandringer.

Innlæring hos personer med preferanse for avgjørelse understøttes best ved en strukturert innlæring med orden og oversikt. Punktvise sammenfatninger, nummerering, ryddighet og korte og konsise oppsummeringer hjelper innlæringen til en person med avgjørelse som preferanse. Milepæler med avgrensede og klare målsetninger, hvor synlige fremskritt kan vises ved ferdige resultater er også positivt. Lange og flytende diskusjoner som ikke kommer frem til en konkret konklusjon frustrerer en person med preferanse for avgjørelse.

Innlæring hos personer med preferanse for oppfattelse understøttes best ved at det gis spillerom for en stor mengde tilflytende informasjon og mange valgmuligheter. De bør gis muligheter for spontanitet, nysgjerrighet og å kunne følge sine impulser. Mennesker med preferanse for oppfattelse liker å prate mye og diskutere ustrukturert med fantasi, ideer og sidesprang. Derfor bør de gis muligheten til dette. Av og til kan det være en hjelp for dem at noen kan hjelpe til med å strukturere arbeidet og hjelpe dem til å avslutte hvis dette er nødvendig.

Tenk deg hvordan det vil være for deg hvis du har en preferanse for avgjørelse (struktur), og du opplever en leder, lærer eller foreleser som har en uorganisert fremstillingsmåte hvor vedkommende har en «la oss se hvor vi havner-stil» med mye ustrukturert diskusjon og hoppende fokus. Som strukturmenneske ville du ganske sikkert bli temmelig fort frustrert. La oss som en motsats tenke at du er en person med preferanse for oppfattelse som opplever en leder, lærer eller foreleser som ikke gir rom for diskusjon, viser kun en løsning på problemet, og som er uinteressert i å se på alternative løsninger og flertydighet. Dette ville sannsynligvis gjort deg opprørt ettersom du ikke får tilfredsstilt ditt informasjons- og diskusjonsbehov.

Individuelle preferanser	Toppen av siden	Sansekanaler - VAK