Stein Tore Nybrodahl/ Hans Olav Håkonsen.

Musikk kan lette og forsterke innlæring radikalt hvis du vet å utnytte den. (Husk at musikalsk intelligens var en av Howard Gardners 7 intelligenser). Hjernen fungerer på ulike hjernebølger, alt etter hva vi foretar oss. Forskning har vist at hvis vi kobler hjernen til en elektronisk scanner ser vi at den kan sende og motta informasjon på ulike frekvenser. Dette kan måles ved en EEG-måler (elektro-encephalograf). Ved å du bevisst stiller den på riktig frekvens, oppnår du en bedre og raskere læring ved hurtigere informasjonsinnhenting og bearbeiding. (Det blir akkurat som du stiller inn TV-antennen din for å få et best mulig bilde).

Musikk aktiverer og kobler til vår storhjerne, og bruk av bevegelse forsterker dette. Tenk deg hvordan barn oppfører seg når de hører musikk: De starter veldig ofte å bevege seg. For dem er dette naturlig, men dette læringsfortrinnet slipes ofte vekk etterhvert som vi vokser. Musikk er også et glimrende hjelpemiddel til å integrere våre to hjernehalvdeler.

Bruken av musikk kan ofte sies å være magisk. Den endrer tilstand, stimulerer kreativitet, bedrer oppmerksomheten, gir energi, skaper harmoni og ro (bidrar til avslapning), kobler neuronene i hjernen slik at vi får opp tankevirksomheten, og trigger minner, innsikt og tanker. Likevel er vi svært tilbakeholdne med å benytte musikk til læringsformål. Skyldes dette at vi tenker på musikk og læring som noe vi gjorde oss ferdig med som barn? Hvis dette er tilfelle har vi fullstendig misforstått.

HJERNEBØLGER

Hjernen fungerer på 4 hjernebølger:

Beta. Dette er den tilstanden vi befinner oss i når vi arbeider og gjør våre daglige gjøremål. Hjernen opererer i beta-tilstand på 13 til 25 sykluser pr. sekund. Dette vil si at hjernen "sender" og "mottar" i bølger på 13 til 25 sykluser pr. sekund. Desto mere stresset og "hardttenkende" vi er, desto høyere blir beta-bølgene. Det er målt betabølger opp mot 60, men dette er uvanlig og slike høye verdier er livstruende.

Alfa. Alfatilstanden har mellom 8 til 12 sykluser pr. sekund. Dette er den ideelle læringstilstanden, en tilstand vi kaller for avslappet konsentrasjon. Mange vil oppleve dette som en "halvdøsig" tilstand og tro at på dette nivået går konsentrasjonen og evnen til innlæring ned. Dette er ikke tilfellet. I alfa-tilstand kobles underbevisstheten inn i læringen, noe som blant annet styrker langtidshukommelsen. Når du befinner deg i alfa-tilstand flyter informasjonen fritt mellom hjernehalvdelene, og gjennomstrømningen i corpus colossum er veldig mye større i denne tilstanden. Alfa-tilstand frigjør fantasi og kreativitet, og bidrar til inspirasjon, raskere innlæring og bedre hukommelse. Når du befinner deg i alfa-tilstand er heller ikke hjernen i kontrollmodus (reptilhjernen i funksjon).

Det er ulike måter å sette seg selv i alfa-tilstand på. Avslapningsøvelser og meditasjon, ofte kombinert med ditt eget pustemønster (puster dypt og rolig med magen) er en metode. Bruk av spesielle typer musikk er en annen. Dette beskrives senere i dette kapittelet.

Theta. På theta-nivå har hjernen 4 til 7 sykluser pr. sekund. Dette er det tidlige stadiet av søvn, der vi er i grenseland mellom å være våken og i søvn. Hjernen arbeider her med dagens informasjon, og mange forskere mener at det er på dette stadiet hjernen sorterer, sammenligner og lagrer ny informasjon via submodaliteter. Dermed er tiden før du sovner et gunstig tidspunkt å lese over hjernekart eller repetere dagen på en annen måte for å oppnå bedre læring. Dette er også et gunstig tidspunkt for å sette din egen underbevissthet i sving med å arbeide frem kreative løsninger og vurderinger mens du selv sover. F.eks. kan du stille deg selv eller andre spørsmål som "Hva ville skje dersom....." rett før dere avslutter dagen eller du selv går til sengs. Dette er en direkte oppfordring til underbevisstheten om å arbeide med denne problemstillingen natten igjennom, og ofte vil det komme et svar i hjernen i løpet av natten. Theta-tilstanden er dermed også en god læringstilstand, men langt vanskeligere å oppnå bevisst enn alfa-tilstanden.

Delta. Delta-tilstanden er dyp søvn. Her arbeider hjernen mellom 0,5 til 3 sykluser pr. sekund.

Beta-tilstanden er knyttet opp mot vår ytre bane og ytre bevissthetsnivå, vår gjøre-dimensjon . Her benytter vi alle våre sanser aktivt, og fokus rettes på eksterne sanseinntrykk og hva vi gjør mot vår fysiske omverden. I Alfa-tilstand er vi i langt større grad på indre bane og indre bevissthetsnivå, hvor vår være-dimensjon er langt større fokusert. Her har vi oppmerksomheten rettet innad, og det handler om å være i nuet i oss selv.

Som tidligere nevnt arbeider hjernen også på et bevisst og et ubevisst nivå. I Delta-tilstand arbeider det ubevisste, mens i Theta-tilstand er hjernen på et nivå hvor den arbeider i et slags «grenseland» mellom det bevisste og det ubevisste.

4 MÅTER Å LYTTE TIL MUSIKK PÅ

Som mennesker forholder vi oss grovt sett på 4 ulike måter (preferanser) når vi skal lytte til musikk:

1. Analyserende. Mennesker som lytter analytisk benytter ord og navn til å beskrive og sette merkelapper på musikken. De analyserer musikken og det de hører. Trenede musikere lytter på denne måten. Hjernen klarer ikke å slappe av fra denne analyserende holdningen, og må få dette behovet dekket før musikken kan nytes. Enkelte analytiske lyttere har imidlertid evnen til å slå dette av og på etter eget ønske. Når en analyserer musikk benyttes venstrehjernen. Små barn lytter aldri på denne måten ettersom de enda ikke har oppøvd en slik evne.

2. Sinnestemning/ følelse. Her skaper musikken en kreativ respons. En typisk uttalelse vil være: "Musikken får meg til å føle meg.....". Hos de som lytter ut fra denne preferansen er det høyrehjernen som i hovedsak arbeider. Vær klar over store individuelle forskjeller både når det gjelder mennesker og kulturer på hvilken musikk som påvirker og hvilke stemninger den setter mennesker i.

3. Fysisk respons. Musikkens fart og rytme setter her i gang et behov for bevegelse. Dette kan slå ut som behov for å røre på seg, gjøre noe, eller musikken setter i gang muskelbevegelser ("trampe takten" ol.). Hjerterytme, muskler og pustemønster påvirkes her av musikken. Sorte har i langt sterkere grad denne preferansen enn hvite. Spesielt personer med kinestetisk sans lytter på denne måten. Høyt volum, hurtig fart og sterke - spesielle rytmer vil ofte engasjere sterkt. (Slike personer blir av og til kalt for "bodylearners").

4. Drømmetilstand. Musikken tar deg i denne tilstanden inn i en annen verden av visualisering, drømmer og fantasi. Du går inn i din egen lille verden og forblir der. Musikken setter deg i en kraftig sinnstilstand som kan være både glede og sorg. Det viktige å være oppmerksom på er at det er umulig å lære når dette skjer.

Du skal huske at du kan ha alle de fire preferansene til stede hvis du benytter musikk som et hjelpemiddel til innlæring. Vær bevisst på at reaksjonene fra hver enkelt person kan variere. Se etter hvilke responser du kan oppdage.

BRUKEN AV AKTIV OG PASSIV KONSERT

To viktige begrep i bruken av musikk til bedre læring er aktiv og passiv konsert. Den bulgarske forskeren Lozanov fant frem til metoder som skapte ekstraordinære læringsresultater og kalte dette suggestopedi. Dette ble spesielt knyttet til innlæring i skolen. To viktige elementer i suggestopedi var bruken av klassisk musikk (typisk rolig barokkmusikk), og aktiv og passiv konsert.

Ved aktiv konsert lytter «elevene» til klassisk musikk mens «læreren» leser i takt med musikken. Et eksempel på dette kan være en skoleklasse som skal lære fremmedspråk. Læreren velger ut et nytt ordforråd som f.eks. dramatiseres gjennom en dramatisering (ex. et skuespill) eller en oversikt over ordene i billedform. Elevene visualiserer dette i sitt indre. Deretter setter læreren på klassisk musikk i en passende takt og leser det fremmede språket med innlevelse i takt med musikken mens elevene ser på teksten. Elevene kan også ta notater av nøkkelord eller tegner hjernekart. Typisk musikk til dette formålet er konsertstykker av Mozart, Beethoven, Haydn og Brahms.

Denne aktive konserten blir etterfulgt av en passiv konsert hvor «elevene» leser setninger eller små tekststykker mens det spilles langsom og rolig barokkmusikk med ca. 60 slag i minuttet. Mens lærerens lesing under den aktive konserten var preget av innlevelse og dramatisering, preges den passive konserten av naturlig rytme og tonalitet. Tanken bak dette er at elevene lettere vil huske en slik dramatisering knyttet sammen med musikken, og at underbevisstheten (spesielt om natten) på en langt sterkere måte overfører denne i innlæringen til langtidshukommelsen. Denne kombinasjonen av aktiv og passiv konsert har vist seg å være et viktig virkemiddel i superlæringens prinsipper. Flere som har arbeidet med Lozanovs suggestopedi-pedagogikk hevder å oppnå 60% av læringen på 5% av tiden.

MUSIKK TIL ULIKE FORMÅL

Musikken kan benyttes til ulike formål i innlæringssammenheng. Nedenfor er noen aktuelle bruksområder beskrevet. Husk det bare er din egen kreativitet og usikkerhet for å ta musikk i bruk som setter begrensningene. Musikk skaper tilstand!

Det er også viktig å bemerke at musikk ikke bør benyttes hele tiden, ettersom dette kan tappe energi i forsamlingen. Musikk kobler også inn emosjoner og følelsessiden hos mennesker, noe som bidrar til en forsterkning av læringen. Musikk kan benyttes som:

Avslapning. Musikken benyttes til å slappe av eller stresse ned. Dette er musikk en benytter når en skal reflektere og tenke. Dette er typisk romantisk musikk, klassisk musikk eller new-age-musikk.

Bakgrunnsmusikk. Dette er musikk som står på mens det gjennomføres en eller annen aktivitet. Musikken kan variere avhengig av aktivitet. Ved kreative aktiviteter er f.eks. livlig klassisk musikk (eks. Mozart) egnet, mens f.eks. ved mindmapping benyttes en enkel og rolig musikk. Et tips er også å benytte samme musikk til samme aktiviteter, slik at musikken assosieres til selve aktiviteten. NB!! Musikken bør være uten tekst. Musikk med tekst fører til at ordene synges ubevisst, og konsentrasjonen reduseres. Mange klassiske stykker er derfor godt egnet.

Ved start og under pauser. Dette er musikk som først og fremst benyttes til å skape stemning før du starter og under pauser. Her kan du gjerne benytte musikk med tekst. Bruk rolig musikk som stresser ned og setter deltakerne i en tilstand klar for læring.

Ved rammeskift. . Når du ønsker å gå fra en aktivitet til en annen kan du markere dette ved å benytte musikk. Eksempelvis kan du spille rolig klassisk musikk når dere tenker og reflekterer, og så skifte til rytmisk og hurtig musikk når du ønsker å bryte opp og gjøre klart for en ny aktivitet.

Som signal. Når en hører et bestemt signal skal noe gjøres. Eksempelvis kan dette benyttes til å samle gruppen etter en pause, utløse spesielle aktiviteter, applaudere noe mv. Eksempelvis kan du sette på en bestemt musikk og skru den opp i stedet for å si "hysj-hysj!" når du ønsker stillhet i rommet etter f.eks. en gruppediskusjon.

Ankring/ gjenkjennelse. Musikk kan benyttes til å sette mennesker i spesielle stemninger ved at musikken knyttes til en bestemt opplevelse eller sinnsstemning. Ved ankring skjer en gjenkjennelse i hjernens lagring via submodaliteter, noe som skaper en assosiasjon. Ved f.eks. å starte et møte eller en aktivitet ved en bestemt melodi/ musikkstykke kan du oppnå en bestemt tilstand hos deltakerne ved at de assosierer musikken til tidligere møter og det dere skal gjøre igjen.

Energimusikk. Etter å ha sittet i ro lenge er det ofte behov for å røre på seg. Musikk egner seg godt til f.eks. kryssøvelser og andre. Bruk musikk med tempo og fart.

Som assosiasjon/ metafor. Musikk kan også benyttes som metaforer og assosiasjoner. Her kobles musikken direkte til det en skal lære om. Tekst, etnisk opprinnelse, musikktype, tidsepoke mv. kan knyttes til innhold. Tenk på hvordan TV-reklame bruker assosiasjoner til musikk som et virkemiddel.

FORSKJELLEN PÅ LÆRINGSMUSIKK OG PERSONLIGE MUSIKK-PREFERANSER.

Det er meget viktig å skille mellom personlige musikkpreferanser og musikk som er egnet til innlæring. Vår musikksmak er meget individuell, og her er preferansene alt fra klassisk musikk til heavyrock. Det har ingen hensikt å starte en diskusjon om en persons personlige musikkpreferanser. Men, det er viktig å være klar over at når det gjelder musikk og innlæring må det ved innlæring benyttes musikk som fungerer på hjernens premisser. Dette er f.eks. musikk som kan hjelpe oss ned til en tilstand av avslappet konsentrasjon på alfabølgenivå. Musikk gjør det mulig å være i lett alfa-tilstand i timevis, og samtidig holde på konsentrasjonen. Dette gjelder både når du skal arbeide alene eller flere sammen.

Barokk er den typiske innlæringsmusikken. Dette fordi barokken har en takt på 60-70 slag i minuttet, noe som er identisk med hjernens alfabølger. Læringsmusikk velges ut fra tempo, ettersom hjernen responderer på musikken lik en metronom.

Det er gjort flere forsøk som har vist at visse typer innlæringsmusikk fungerer bedre enn annen musikk. Et forskningsprosjekt omkring Mozarts musikk er et eksempel på dette. Her gjorde man forsøk med studenter som skulle løse vanskelige og kreative oppgaver. Noen ble satt til å lytte til synth-pop og rock, andre til Mozart, mens en tredje gruppering arbeidet i full stillhet. Gruppen som arbeidet til musikk av Mozart oppnådde i alle eksperimentgruppene bedre resultater. Dette viser at hvilken type musikk en velger til læring spiller en viktig rolle for et godt resultat.

Mere som en morsomhet kan det nevnes at det også er gjort forsøk med å stillhet, klassisk musikk og rock til planter! Plantene som "lyttet" til klassisk musikk vokste og trivdes langt bedre enn de som sto i stillhet eller "lyttet" til rock.

Enkelte typer musikk kan også være direkte farlig ved at den overstimulerer hjernen. Dette gjelder spesielt musikk med en veldig høy takt, rytme og volum. Kroppen reagerer her fysiologisk på samme måte som på rusmidler. Adrenalinet i kroppen stiger voldsomt, og en vil typisk oppleve kamp- og fluktresponser (reptilhjernen). Musikken er ment å gi energi, mens den i virkeligheten tapper kroppen for dette. Erstatningene blir i mange tilfeller rusmidler. Et eksempel på dette er dagens rave-musikk og rave-parties (denne musikken har en dobling av kroppens naturlige rytme). Ofte vil en dragning mot slik musikk være knyttet til et kinestetisk behov, men prisen for å få dette behovet dekket kan være for høy.

Det viktige er likevel ikke å rakke ned på ulike menneskers musikksmak. Poenget er å finne musikk som er egnet som læringsmusikk. Jazz og rock er lite egnet til dette. Klassisk musikk og rolig musikk av panfløyte, piano, akustisk gitar, synthesizer og fløyte er gode eksempler på læringsmusikk. God læringsmusikk skal fungere som en metronom uten å være det. Det viktige er likevel å finne frem til musikk som du selv liker og som du opplever medvirker til avslappet konsentrasjon.

HJERNEKART OVER BRUKEN AV MUSIKK:

Sansekanaler - VAK	Toppen av siden	Bevegelse